Undervisningsplaner for den høgre almenskolen 1950, s. 36 (skann 38)

— 36 — B. Undervisningsmidler. En lesebok, hefter med lett tekst til ekstemporallesning og fri lesning, grammatikkhefte, en skoleordbok. a) Leseboka skal inneholde om lag 150—200 sider novellistisk og dramatisk stoff, skildringer fra tysk historie og samfunnsliv, lettere dikt av Goethe, Schiller, Heine og nyere dikt, lette fengslende stykker av naturvitenskapelig og teknisk innhold. Det faglige stoff (historisk, geografisk, naturvitenskapelig, teknisk) bør være om lag ⅓ av innholdet, og moderne skjønnlitterær prosa bør være godt representert. Stoffet i leseboka bør være ordnet så vidt mulig etter progresjon i vanskegrad. Da det er adgang til å behandle innholdet på norsk og da det dreier seg om undervisning i gymnaset, kan stoffet innholdsmessig stort sett være noe vektigere enn det som tidligere ble lest i siste klasse i middelskolen, men språklig bør det helst ikke være vanskeligere. Leseboka må inneholde et glossar. De tyske glosene i glossaret bør ha omsetting både til bokmål og til nynorsk. Realopplysningene skal være på tysk. Det stoff som særlig egner seg til kursorisk lesning eller ekstemporering, bør avmerkes i innholdslisten. b) Leseheftene må inneholde et glossar. De tyske glosene i glossaret bør ha omsetting både til bokmål og til nynorsk. Realopplysningene kan være på norsk eller tysk. c) Når det trengs for forståelsen av teksten, viser læreren til det grammatikkheftet som har vært brukt i foregående klasse, men dette skal ikke leses systematisk. d) Elevene bør ha en mindre ordbok. De bør få rettleiing i å slå opp i den og lære seg til å bruke den hvis glossaret ikke gir opplysninger om ord og uttrykk i teksten som de ikke kjenner. C. Leseplan. En leser 50 sider av leseboka, 5—10 sider skal være dikt, 10—15 sider faglig prosa. Resten kan være dramatisk og novellistisk stoff. Dessuten skal det drives kursorisk lesning og ekstemporallesning på skolen av lett, morsomt stoff og om mulig frivillig lesning hjemme. — En sikrer seg ved omsetting at elevene har forstått teksten; enkle spørsmål om innholdet kan stilles og besvares på tysk. Innholdet av tyngre tekst kan det gjøres greie for på norsk. D. Eksamensprøven. Eksaminanden leser opp et stykke (om lag ¼ oktavside) av pensum, omsetter det til norsk og gjør i en samtale greie for sammenhengen mellom den oppleste tekst og hele lesestykket den er hentet fra. Denne samtalen kan føres på tysk eller dersom eksaminator finner at det er rimelig eller nødvendig på grunn av stoffets art,

Undervisningsplaner for den høgre almenskolen 1950 s. 36 skann 38

Siter