Undervisningsplaner for den høgre almenskolen 1950, s. 33 (skann 35)

— 33 — tikken — må læreren gjøre et utvalg, så systematisk som mulig av syntaktiske og grammatiske fenomener som bør tas opp til behandling, helst bare et par hver gang. Også på dette trinn bør en i første omgang bare konstatere fenomenet, så i neste omgang analysere det og finne fram til en regel. For mye tekstanalyse under lesningen virker trettende, ofte sløvende, og den kan svekke interessen for innholdet og gjøre at en ikke kommer av flekken. På den annen side må lesningen av tyngre tekst og mer verdifulle stykker ikke være for overfladisk, og en må ta seg tid til en grundig behandling av de viktigere fenomener en tar opp. Det bør være et tydelig skille mellom denne art tekstgjennomgåing (på norsk eller tysk) og samtalen på tysk om innholdet. Når det gjelder lettere stoff, særlig underholdningsstoff, kan tekstbehandlingen innskrenke seg til det som er nødvendig for forståelse av teksten. Til ekstemporalstoff bør en nytte tekster som språklig er så lette at de kan leses noenlunde flytende av jevnt flinke elever, og som innholdsmessig vekker interesse hos dem eller er spennende, og på den måte søke å stimulere dem til å lese på egen hånd. I elevbiblioteket bør det være rikelig tilgang på teksthefter og bøker til fri lesning. Tanken på eksamensresultatet må ikke friste læreren til å overdrive gjentagelsen og den mekaniske utenatlæring til fortrengsel for selvstendig arbeid fra elevenes side. De prinsipper arbeidsskolen bygger på, kan kombineres med eldre metoder. Klasseundervisning som aktiviserende undervisningsmåte forsvarer fremdeles sin plass, men skiftende med denne kan en skjønnsom bruk av gruppearbeid være et gagnlig middel til å innøve gode arbeidsvaner. Som et ledd i forsøkene på å gjennomføre arbeidsskolens prinsipper i tyskundervisningen har enkelte lærere latt elevene utarbeide sin egen grammatikk på grunnlag av begynnerbokens tekster. Forsøkene har utvilsomt sin store pedagogiske verdi. Forutsetningen må imidlertid være at læreren til stadighet kontrollerer at resultatet blir riktig. Feil og unøyaktigheter vil ellers lett ha skadevirkninger under elevenes senere arbeid med faget. En trykt grammatikk vil likevel være uunnværlig i 2. klasse; en annen sak er det at elevene blir oppmuntret til å gjøre notater, som også stadig bør kontrolleres av læreren. De skriftlige øvinger bør ikke ta for lang tid. De bør alltid til å begynne med være basert på en tekst som er gjennomgått. Diktat bør helst brukes etter forberedelse. Det bør legges vekt på at de skriftlige øvingene går hand i hand med de muntlige. Dersom en gjør de skriftlige øvingene til et organisk ledd i de muntlige, vil en kunne minke tallet på de regulære skriftlige oppgaver og slik spare 3

Undervisningsplaner for den høgre almenskolen 1950 s. 33 skann 35

Siter