Undervisningsplaner for den høgre almenskolen 1950, s. 31 (skann 33)

— 31 — C. Skriftlige øvinger. 1. Dersom elevene blir undervist med sikte på gjengiving som skriftlig avgangsprøve: Avskrift hjemme. Utenatskrift på skolen. Diktat. Bøyningsøvinger hjemme og på skolen. Skriftlig analyse. Utfyllningsøvinger. Svar på spørsmål fra stykkene i leseboka. Gjengiving av kjent lesestoff. Gjengiving av lett, nytt stoff. 2. Dersom elevene blir undervist med sikte på omsetting som skriftlig avgangsprøve: Avskrift hjemme. Utenatskrift på skolen. Diktat. Bøyningsøvinger hjemme og på skolen. Skriftlig analyse. Utfyllningsøvinger. Omsetting av enkle setninger og lette norske tekster. D. Alminnelige merknader. Grunnlaget for begynnerundervisningen i tysk er det kjennskap til almen elementær grammatikk som elevene har fra undervisningen i norsk og i tilfelle også i engelsk i folkeskolen. Læreren må sikre seg at elevene har de nødvendige kunnskaper på dette område, og eventuelt ved samarbeid med norsklæreren legge et slikt grunnlag hvis det ikke er der på forhånd. Uten sikkerhet i elementær formlære og syntaks vil forståelsen av teksten ofte bli ufullstendig. Elevene må få sine kunnskaper mest mulig gjennom selvstendig virksomhet, og derfor bør begynnerbøkene være formet slik at de gir en direkte appell til selvstendig arbeid med ordforråd og grammatikk ved å lede elevene fram til iakttagelse, analyse og generalisering. Likevel vil det sikkert ofte bli nødvendig på grunn av det sterkt reduserte timetall faget har, å meddele kunnskap direkte når erfaringen viser at annen framgangsmåte ville ta uforholdsmessig lang tid. Det bør imidlertid være en regel at ordene og formene først sees i sin sammenheng, i sin funksjon, før arbeidet både med grammatikk og ordtilfang setter inn. Progresjonen i formlære på begynnerstadiet må være systematisk; de fenomener en tar opp, må være så begrensede og enkle som mulig. Når det gjelder glosetilegnelsen, må en unngå for stor opphoping av nye ord, og en må under innlæringen av de nye ordene passe på at de tidligere lærte ikke går tapt. Sikkert kjennskap til et sentralt og begrenset ordforråd er på dette første steg i tyskundervisningen viktigere enn et svevende kjennskap til et større. Dette første forråd av ord og uttrykk bør elevene beherske både aktivt og passivt; det skal danne en kjerne som det senere kunnskapsstoff kan vokse ut fra. Grammatikkundervisningen bør som regel foregå på norsk. Undervisning i grammatikk på tysk drar lett oppmerksomheten bort fra fenomenet som behandles. Grammatikkheftet kan en, om en vil, alt ta i bruk et stykke ute i det første undervisningsåret. Det skulle for så vidt være mulig å la det systematiske grammatikkavsnitt som de

Undervisningsplaner for den høgre almenskolen 1950 s. 31 skann 33

Siter