Undervisningsplaner for den høgre almenskolen 1950, s. 15 (skann 17)

— 15 — i leseplanen: »en ganske kort framstilling«). Og det må gjennom hele boka skjelnes klart og tydelig mellom det stoffet som skal læres, og det som forfatteren har tenkt bare skal leses og gjennomgås. En slik skjelning er nødvendig, bl. a. av hensyn til privatister som skal ta eksamen i kristendomskunnskap. Lærestoffet må ikke være større enn at en lærer kan få gjennomgått det på en tilfredsstillende måte uten noe jag. Kl. II. I denne klassen skal leses en bok som gir skildringer fra kristendommens historie, med atskillig vekt på misjonshistorien, og med meddelelse av litt religionshistorisk kunnskap. Å finne det rette stoff til kristendomsundervisningen i kl. II har ikke vært lett, da elevene i folkeskolens 6. og 7. kl. har fått gjennomgått både en kirkehistorie og en lærebok i kristen tro og moral. En er blitt stående ved å velge skildringer fra kirkehistorien, som ovenfor nevnt. Det gjelder da at lærebokforfatteren viser varsomhet med å bruke det stoffet som tas med i de vanlige kirkehistoriene for folkeskolen; han bør ikke risikere at elevene synes at framstillingen er kjedelig fordi de kjenner alt stoffet på forhånd. Forsiktigheten må selvsagt ikke overdrives, men praktiseres med forstand. Lærebokforfatteren bør også passe på at han ikke tar for mye med av slikt stoff som elevene lærer å kjenne gjennom den alminnelige historieundervisning. Det må være et samarbeid her, så en unngår unødvendige gjentagelser. Nytt stoff for religionsundervisningen i kl. II bør foruten fra den alminnelige kirkehistorie også hentes fra misjonshistorien; den byr en mengde verdifullt stoff, som elevene før har hatt liten berøring med. I denne sammenheng bør læreboka også gi litt religionshistorisk kunnskap: litt alminnelig religionsstatistikk og en del fortelling om ikkekristelig religion. Lærebøkene i verdenshistorie og Norgeshistorie har gjerne inneholdt en del religionshistorisk stoff; i kirkehistorien vil det — bl. a. på grunn av det norske misjonsarbeid — være av særlig interesse at det blir fortalt en del om primitiv religion og om det religiøse liv i Øst-Asia. Den kirkehistoriske læreboka bør inneholde en del om salmediktningen og om den kristelige kunst (her gjerne noe om den kirkelige symbolikk). Ikke alt stoffet i boka skal være lærestoff (nødig mer enn ca. 60 sider); en del bør være lesestoff og på en eller annen måte markeres som lesestykker; jfr. slutningsavsnittet om lærebøkene for kl. I. Til slutt den merknad at boka som hjelpemiddel for kristendomsundervisningen i skolen framfor alt må gi det religiøse livs historie; det ligger stor vekt på personskildringen.

Undervisningsplaner for den høgre almenskolen 1950 s. 15 skann 17

Siter