Undervisningsplaner for den høgre almenskolen 1950, s. 14 (skann 16)

— 14 — skal inneholde. Lærebokforfatteren bør ta med en del lesestykker fra Det gamle testamente, dels hentet fra Det gamle testamentes historiefortelling (som eks. på verdifullt lesestoff kan nevnes Elias-fortellingene og syndefallsfortellingen), dels hentet fra de profetiske og poetiske skrifter. Ved valg av tekster bør lærebokforfatteren ikke bare være oppmerksom på det som er gjennomgått i folkeskolen, men han bør også ha en tanke på det som bør gjennomgås i de høgre klasser; det kan være stoff som nok kunne være brukbart i kl. I, men som passer bedre på et høyere trinn og derfor ikke bør brukes i 1ste klasse. Dette gjelder naturligvis også ved valg av stoff fra Det nye testamente. Det avsnittet som danner tyngdepunktet i boka, blir framstillingen av Jesus Kristus slik som han er tegnet i evangeliene. I slutten av forrige avsnitt eller i begynnelsen av dette skal det gis en skildring av forholdene på Jesu tid. Skal elevene virkelig lære å kjenne Jesus Kristus, må en selvsagt gjøre bruk av fortellingene i evangeliene. Boka må inneholde et rikt utvalg av dem. Selv om disse fortellingene er lest i folkeskolen, behøver en ikke å være redd for å gjennomgå dem på nytt; de er for innholdstunge til det. Dessuten er det i 1. klasse i realskolen 2 à 3 år siden elevene har hatt disse ting for seg (en del av fortellingene i 4. kl., det meste i 5. kl. og fortellingene fra Jesu siste vandring til Jerusalem om høsten i 6. kl.). Verdifullere stoff for kristendomsundervisningen i realskolen enn disse fortellinger fra evangeliene gis ikke. Oppmerksomheten må i undervisningen være konsentrert om Jesus Kristus og evangeliet, og læreboka må da legge det hele til rette slik at gjennomgåelsen av selve de evangeliske fortellinger blir hovedsaken. Forfatterens »rammer« om de bibelske fortellinger bør ikke være for omfattende. Og vil en bruke to forskjellige trykksatser, bør avsnittene fra Bibelen få det største typeutstyret og forfatterens egne ord det minste. Etter framstillingen av Kristus skal læreboka i kl. I gi et oversyn over den kristne kirkes historie i aposteltiden. De viktigste fortellinger tas med, f. eks. fortellingene om pinsefesten, Stefanus, Kornelius, Paulus’ omvendelse. At Paulus får en framskutt plass, er selvsagt; men i skildringen av hans misjonsarbeid bør overflødige opplysninger om de forskjellige misjonsreiser unngås. Boka slutter med et stykke om de nytestamentlige skrifter. De lærebøker som er utgitt for kl. I i den tid som er gått siden den nye skoleordningen trådte i kraft, har gjennomgående vært for store. På 2 timer om uken rekker en ikke så mye. Lærebokforfatterne må være særlig oppmerksomme på at den gammeltestamentlige delen ikke bør være så stor; den bør ikke spille noen framtredende rolle (jfr. uttrykket

Undervisningsplaner for den høgre almenskolen 1950 s. 14 skann 16

Siter