Undervisningsplaner for den høgre almenskolen 1950, s. 146 (skann 148)

— 146 — kritikk i barneårene. Når den »umusikalske« får være med i de lettere fellessanger, hender det at stemmen hjelpes fram igjen og at kontrollen fra øret skjerpes — til glede og overraskelse for vedkommende. Det fins også de elever for hvem sangtimen er nær sagt det eneste høve de har til å komme i forbindelse med og få respekt for den del av vår kultur som er knyttet til musikken. Alle vil dessuten ha utbytte av tekstgjennomgåelsen og øvelsen i å lese vakkert og språkriktig de vers som skal synges. Indirekte vil sangtimen dermed støtte norskundervisningen. Sangen er det eneste fag som det ikke gis karakter i. På en eller annen måte bør derfor resultatet av årets arbeid kunne vises og kontakten med hjemmet også på dette område knyttes. En kveld på vårparten bør kunne vies sang og musikk. Ved siden av de to- og trestemmige sanger skulle koret da synge en del nummer a cappella, hvilket slett ikke er en lettere oppgave. Er skolen så heldig å ha et orkester, bør det opptre, og flinke elevinstrumentister få spille noen nummer til avveksling i programmet. II. 4. og 5. gymnasklasse. Målet for sangundervisningen er på dette trinn det samme som før nevnt, og midlet til å nå det blir også her først og fremst den enstemmige sang og valg av verdifulle melodier. Under arbeidet med korsang bør en sikte på et tverrsnitt av den beste litteratur fra eldre og nyere tid. Men herunder må en passe vel på at guttestemmene ikke blir overanstrengt. Likevel kan en nok bare i sjeldnere tilfelle regne med å få et fir-stemmig blandet kor. Som regel må en nøye seg med utsettelser for sopran, alt og baryton. En bør på dette trinn prøve å få med litt stillære. Lettest vil formene (suite, sonate, symfoni, fuga) forklares i tilknytning til grammofonplater. Og enda bedre var det om elevorkestret eller flinke elevsolister kunne demonstrere stykkene. I sammenheng med et foredrag av læreren eller en interessert elev ville det være hensiktsmessig å ta denne oversikt for alle skolens elever samlet — i eller utenfor den alminnelige skoletid. Lar dette seg gjennomføre, bør musikkens plass i norsk kultur vies særlig oppmerksomhet. Det må være en selvfølge at de melodier som er bundet til det folkevisestoff som hører leseplanen til, blir kjent og tilegnet av elevene. Men norsk folkemusikk har også andre verdier. Eksempelvis kan nevnes at et Grieg-program, med foredrag, sang, spill og fornødne grammofonplater vil kunne åpne elevenes sans for sammenhengen mellom norsk folkevise og norsk felemusikk og den verdenskjente Griegske tonekunst. Ikke bare romantikken, men all senere musikkutvikling hos oss har sam-

Undervisningsplaner for den høgre almenskolen 1950 s. 146 skann 148

Siter