SKARD English

Undervisningsplaner for den høgre almenskolen 1950 s. 132 skann 134

— 132 — Om utstillinger Læreren bør ved slutten av skoleåret, men ellers og, lage utstillinger på tegnesalen eller andre steder, så hele skolen har høve til å se resultatene. Det kan være en enkelt fellesoppgave, tegninger fra et lengere tidsrom, resultatet av arbeidet ved museer eller av studier foretatt i samarbeid med andre faglærere. Det vil stimulere den enkelte elev til å gjøre sitt beste og knytte skolens elever sammen i felles interesser. Liste over litteratur og plansjeverk. Helga Eng: Barnetegning. J. W. Cappelens forlag. — Margrethes tegning fra det 9. til det 24. året. J. W. Cappelens forlag. O. M. Knispel og Rolf Bull-Hansen: Bidrag til nyorientering i tegneundervisningen. Gyldendal 1935. Gustaf Britsch: Theorie der bildenden Kunst. Bruckmann, München 1926. Egon Kornmann: Über den künstlerischen Bildungswert des Zeichens in der Schule. Verlag G. Britsch Institut, Starnberg 1931. Herbert Read: Education through Art. Faber & Faber, London. H. Grosch: Gammel norsk vævkunst. Putetræk og tæpper i farvetrykte gjengivelser. Mittet & Co. Kunstforlag, Kristiania. Knut T. Hovden: Gammel rosemaling i Rogaland I—IV. — Gamal rosemåling frå Telemark. Dreyers grafiske anstalt, Stavanger. Gyldendals små kunstbøker. Nasjonalgalleriets monografier: Munch, Werenskiold, Krogh osv. Galleriets katalog over Norsk malerkunst. Eli Ingebretsen: Th. Kittelsens eventyrtegninger. — Erik Werenskiolds tegninger. Fabritius & Sønners forlag. Thiis og Stang: Stil. Et riss av stilens historie. Grundt Tanum. Einar Lexow: Stilfølelse og stilformer. Aschehoug. Skrivning. Den 3-årige realskole og det 5-årige gymnas. Kl. I: gutter 1 time, piker hjemmeskrift. Kl. II: hjemmeskrift. Målet for undervisningen er en god og rask håndskrift. I klasse I må læreren arbeide på å styrke det grunnlag som er lagt i folkeskolen. Dette gjelder både skriftreglene, skriftformene og skrivestillingen. Undervisningen skal bygge på og arbeide videre med det elevene har lært i folkeskolen. Det er en viktig oppgave for læreren å ta seg av den enkelte elev, venne ham til gode skrivevaner og gjennomført orden i alt hans skrivearbeid, og arbeide fram hos ham en pen personlig skrift. Men til alle elever må læreren stille kravet om en regelmessig, tydelig og enkel skrift (uten unødige snirkler).
Skann 134 av Undervisningsplaner for den høgre almenskolen 1950
Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket

Siter

Læreplanatlas. «Undervisningsplaner for den høgre almenskolen 1950, s. 132». Versjon 2026-09-28. /planer/1935/undervisningsplaner-hogre-almenskolen-1950-komplett/s/134/