Undervisningsplaner for den høgre almenskolen 1950, s. 131 (skann 133)

— 131 — Teknisk betonte oppgaver for guttene (f. eks. samferdsel). Festdager. Naturformer (f. eks. trær, kvister, blad, blomster, fugler og andre dyr). Oppgaven bør en komme fram til i samarbeid med elevene, slik at de har følelsen av å ha valt den selv og derfor tegner med interesse. Kravet til form og kvalitet i formingen øker etter hvert. Ved sammenlikning mellom elevenes arbeider innbyrdes og med eksempler fra billedkunst gjennom ymse tider og folkekunst prøver en å rettleie med omsyn til formsammenheng, form- og fargekvalitet. Dekorativ tegning bør en drive i samband med arbeid i sløyd og håndarbeid, eller annet arbeid som har bruksverdi (f. eks. bokbind, mapper, plakater, timeplan, bokmerke, duker, vesker, puter, brett, staker, skrin). Herunder øving i enkel ornamental skrift og skriftplasering som monogram og tekst (Ex libris. Stempler). Elevene bør og lære å lage enkle arbeidsskisser. I samband med tegning av eller til bruksting lærer elevene det viktigste om perspektiv. Ved besøk i museer, samlinger og utstillinger kommer en inn på form og fargekvalitet i bruksting. Skolens modeller bør alltid være eksempler på god brukskunst. I 1. eller 2. klasse bør en ta med det viktigste av fargelæren, men alltid i samband med praktiske oppgaver. Elevene bør ha kjennskap til: Grunnfarger og sammensatte farger. Komplementærfarger. Fargens veksling i tone ved tilsetting av svart og kvitt (fargeskala). Overgang gjennom bestemte trinn fra svart til kvitt (gråskala). Fargebruk og fargesammenstillinger. Gjennom frie og bundne oppgaver skal elevene ha fått erfaring om fargeharmoni. All bruk av farge i denne opplæringen har som mål å øve opp elevenes fargesyn og fargevurdering og derved øke deres fargeglede. De enkelte oppgavene kan en løse på flere måter: En kan bruke blyant og tørr eller våt farge. Vannfargene kan være lette og gjennomskinnelige eller mer mettet og dekkende. En kan nytte finere eller grovere pensel. Noen oppgaver høver det best å utføre i penneteknikk, med grovere eller finere penn. Andre oppgaver ligger best til rette for trykkteknikk, linoltrykk eller trykk med sjablon, som skjæres i papp. Hver teknikk har sin uttrykksverdi og sin stil, som eleven må lære å kjenne gjennom røynsle. Eleven nytter teknikken så vidt mulig individuelt, men alltid i samsvar med krav til riktig bruk av materiale. Han må f. eks. ikke blande i hop materiale som ikke høver (f. eks. tørre og våte farger i samme arbeid). Til å øve opp tegneferdigheten bør elevene stundom nytte større format, f. eks. tegne på billig gråpapir med kull eller på veggtavlen med kritt.

Undervisningsplaner for den høgre almenskolen 1950 s. 131 skann 133

Siter