Undervisningsplaner for den høgre almenskolen 1950, s. 130 (skann 132)

— 130 — Læreren skal passe på at tegningen er klart formet ut fra elevens forestilling. Han kan gjøre forestillingene mer levende og rike ved å lede eleven til nye iakttakinger. Han må være på vakt mot falsk påverknad. Selvsagt er kopiering uten verd i denne tegning. En må òg være på vakt mot manér og lånte typer. Verdien av tegningen ligger i at hvert arbeid er selvstendig formet, gjennomarbeidd i hver detalj, utført med den teknikken og det materialet som svarer til føremålet. Her må kravene være strenge. Men korrektur som går lenger enn det, må en være varsom med. Elevene lærer ikke å arbeide selvstendig når læreren griper for mye inn i arbeidet. Undervisningen bør være individuell så langt råd er. Læreren må ikke gi andre oppgaver enn slike som eleven kan makte, og som kan føre ham videre. Klasseundervisning bruker en når det f. eks. gjelder å samle oppmerksomheten om ting av teknisk eller teoretisk art. Når elevene f. eks. har hatt en felles oppleving, gir en klasseoppgaver (en tur, et scenebillede fra et teaterstykke, illustrasjoner til en bok). Klasseoppgaver gir en òg som test for å bringe på det rene hvor langt de enkelte elevene er kommet i sin billedforming. Gruppeundervisning kan en f. eks. bruke når elevene er opptatt med fellesarbeider. (Ved utsmykking av klasserommet eller skolen til fest. Under og etter museumsbesøk, der klassen er inndelt i arbeidsgrupper o.l.). Fellesarbeidene har stor oppdragende betydning. Den enkelte elev får bruke særevnene sine. Han lærer å nytte dem i samarbeid med andre til felles beste. En må ikke binde undervisningen til faste oppgaverekker. De oppgavene som utløser én elevs evner, kan ha mindre betydning for en annen. En arbeidsplan som er den riktige for én klasse, passer kanskje ikke for en annen på samme alderstrinnet. Behovet er ikke det samme i by og på land. Progresjonen må ligge i valget av oppgaver og måten de utføres på. Rettleiing for læreren. Læreren undersøker elevenes standpunkt i fri (billedskapende) forming ved noen testoppgaver knyttet til stoff eleven kjenner godt. Ved en saktegning prøver en deres ferdighet. Opplæringen tar sitt utgangspunkt i det utviklingstrinn elevene syner i disse oppgavene. Som arbeidsstoff nytter en aktuelle emner fra årstiden, fra elevenes interessekrets, fra skolelivet og skolearbeidet. (Av dette følger at mange oppgaver må preges av natur og forhold på stedet.) Inntrykk og opplevinger fra sommerferien, fra idrettsplassen, fra sportslivet, fra kinoforestillinger, illustrasjon til dikt og prosa. Arbeidslivet.

Undervisningsplaner for den høgre almenskolen 1950 s. 130 skann 132

Siter