Undervisningsplaner for den høgre almenskolen 1950, s. 129 (skann 131)

— 129 — Alminnelige merknader. En skiller mellom de to formene for tegning: 1. Fri (billedskapende) forming og 2. Saktegning (saklig framstilling). Grunnlaget er fri forming. Dens største verdi er at den utløser de individuelle evnene hos eleven. På den bygger en saktegningen, som skal øve eleven i å oppfatte og gjengi form og farge. Somme oppgaver er ren forming, andre kan være av saklig skildrende slag. Stundom vil fri forming og saktegning gå hånd i hånd. Under fri forming tegner elevene på grunnlag av forestillinger de har fått gjennom sanseopplevinger. Læreren må ha kjennskap til det psykologiske grunnlaget for barns tegning, og den utvikling barnet gjennomgår i sin billedskapende forming. Han må og være merksam på de særlige vanskene som følger med overgangsalderen. Kritikken må gjennom oppmuntring og riktig valte oppgaver, og ved å gi kunnskaper (f. eks. om ymse slag teknikk) få eleven til å kjenne sine evner og utvikle dem videre. Saktegning skal lære eleven å gjøre rede for en form på en saklig måte. Det kan f. eks. være tegning etter naturformer, etter modeller på tegnesalen, eller gjengiving av slike etter hukommelsen. Det kan være raske skisser under museumsbesøk. Modellene må en velge slik at de styrker sansen for vakker og formålstjenlig form og riktig fargebruk. Under arbeidet med de tingene som krever plastisk forming, får en høve til å gjøre rede for de enkleste perspektiviske lover. Dem lærer en ved å iaktta, ikke ved å konstruere. Saktegning behøver ikke å utelukke det skapende moment. Den kan f. eks. også forme seg som utkast til arbeid i sløyd eller handarbeid. Eleven skaper sin form, men er bundet av føremål og materiale; han arbeider med passer, linjal, måleband og ulik målestokk. Bruk av tegning i andre fag. Den frie forming, som øver elevens evne til å uttrykke seg gjennom billeder og stimulerer til eget formende arbeid, og saktegningen, som øver øye og hånd til nøyaktig gjengiving, skal legge grunn for bruk av tegning i de andre fagene (f. eks. saklige og opplysende riss i norske stiler, skisser i samband med geografi, historie, naturhistorie, kart, grafisk framstilling). Om lærerens undervisning. Læreren må bedømme et arbeid ut fra sitt kjennskap til den enkelte elev og til det som eleven kan greie på hvert trinn. Under den frie forming må læreren ikke gripe inn og kreve saklig korrekthet (f. eks. perspektivisk eller anatomisk riktighet). 9

Undervisningsplaner for den høgre almenskolen 1950 s. 129 skann 131

Siter