Undervisningsplaner for den høgre almenskolen 1950, s. 121 (skann 123)

— 121 — Annengradstrinomets variasjon med diagram, dets fortegn og dets maksimum og minimum. To ligninger, den ene av første, den andre av annen grad. Enkle ulikheter i forbindelse med grafisk framstilling. Divisjon av polynomer går ut. En behandler ikke bikvadratiske og tilsvarende ligninger og heller ikke irrasjonale ligninger. Potenser med rasjonal eksponent. Pascals trekant og binominalformelen tas ikke med. Rotstørrelser. Av setninger om regning med røtter tas med setningene om roten av et produkt og roten av en kvotient. Ellers tar en ikke med mer enn det som er nødvendig for oppbygging av teorien for eksponentialfunksjonen. Reduksjon av ganske enkle rotuttrykk. Reduksjon av dobbelt irrasjonale uttrykk kreves ikke og i det hele tatt skal slike oppgaver unngås som krever serier av reduksjonsoperasjoner. Irrasjonale tall blir bare behandlet i forbindelse med det inkommensurable tilfelle av forhold mellom størrelser av samme art. Eksponentialfunksjonen med diagram. Briggske logaritmer og ganske enkle logaritmeberegninger. En skal ikke her ta med mer kompliserte regneoppgaver enn en møter i forekommende praktiske regneproblemer. Aritmetriske og geometriske rekker og deres sum. Uendelige rekker tas ikke med. Rentesrenteformelen. Forskudds- og etterskudds-annuiteter. Her tar en med oppsparing av kapital ved annuiteter, forbruk av kapital ved annuiteter, amortisering av lån, avskrivninger, reduksjon av annuiteter til kontant betaling, konvertering av lån. Stats- og kommunelån, nominell, effektiv og øyeblikkelig rentefot. Livstrygd og livrente (enkle eksempler). Annuitetstabeller skal brukes, men en kan kreve at oppgavene skal løses på vanlig måte med logaritmer. Geometri. Undervisningen i geometri fra kl. I og II skal suppleres med et emne som hørte til den gamle middelskoles pensum, men som ikke er tatt med i realskolen i disse klassene: setningen om periferivinkler. Sirkelperiferien som geometrisk sted for toppunktet av en rett vinkel skal være med, men ikke som geometrisk sted for toppunktet av en vinkel av vilkårlig størrelse. Et lite, men systematisk kursus i konstruksjonsmetoder til løsning av oppgaver med oppgitte vilkårlige data og drøfting (geometriske steder, utbretningsmetoden og likedannethetsmetoden). Undervisningen begrenses vesentlig til likedannethetslæren, der setningene bare blir bevist i det kommensurable tilfelle.

Undervisningsplaner for den høgre almenskolen 1950 s. 121 skann 123

Siter