Undervisningsplaner for den høgre almenskolen 1950, s. 120 (skann 122)

120 I klasse II får en ikke tid til grafisk framstilling. En tar opp dette arbeid, særlig med å tegne diagrammer på grunnlag av tabeller og på grunnlag av formeluttrykk og med å lese ut av et ferdig tegnet diagram det som diagrammet forteller. I det teoretiske pensum tar en ikke opp igjen de deler som er gjennomgått i klasse I og klasse II, således heller ikke læren om tall med fortegn. Om elevene i de nevnte klasser ikke har fått full oversikt over rekkevidden av den generalisering som en oppnår ved å føre inn fortegnstall, får en styrke denne forståelse ved å løse generelle oppgaver og drøfte dem. Følgende emner skal være med: Grafisk framstilling av empiriske funksjoner, også fra det økonomiske liv (prisindeks, prisnivå, konjunktursvingninger, vedtektsfunksjoner) matematiske funksjoner, grafisk utjamning og interpolasjon, to funksjoner i samme aksekors, avlesning av ordinatdifferenser mellom kurver i samme aksekors. Disse matematiske funksjoner skal behandles: ax, ax + b, a/x og a/x + b, med diagram. Begrepene proporsjonal, omvendt proporsjonal, proporsjonalitetsfaktor og stigningsforhold (vinkelkoeffisienter). Kontinuitet og grenseverdier kreves ikke særskilt behandlet. Funksjoners eksistensområde og gyldighetsområde må behandles i enkelte konkrete tilfelle. Som praktiske eksempler tar en med produksjonsomkostninger ved serieproduksjon, skatt, skalaomgjøring, enhetspris og enhetskostnad, tariffer, lengdeutvidelse, Ohms lov, arbeid og effekt, sp. vekt, jevn bevegelse. Funksjonens konstanter bestemt ved hjelp av sammenhørende verdier av argument og funksjon. Den omvendte oppgave av grafisk framstilling: å finne konstantene for en lineær funksjon av empiriske data (grafisk utjamning). Under grafisk framstilling skal en ta med grafisk løsning av oppgaver hvor det algebraiske verktøy ikke strekker til. Av ligningsteori. Ligningsoppgaver av 1. grad. Konkrete oppgaver som fører til generalisering og gir eksempler på »oppgavefamilier« som kan løses under ett. Identiske ligninger. Teorien for et system av to lineære ligninger med tallkoeffisienter skal bare ses i lys av grafisk framstilling. (Slutning fra y = kx + b til det grafiske bilde). Drøfting av lineære ligningssystemer med bokstavkoeffisienter tar en ikke med. Annengradsligningen, vilkåret for reell løsning, setningene om summen og produktet av røttene, disse setninger brukt til å avgjøre røttenes fortegn. Ellers drøfter en ikke den generelle formel for røttene. Drøfting av annengradsligninger skal bare skje i slike tilfelle der løsningen avhenger av en bokstavstørrelse og denne bare fins i en av ligningens koeffisienter.

Undervisningsplaner for den høgre almenskolen 1950 s. 120 skann 122

Siter