Undervisningsplaner for den høgre almenskolen 1950, s. 119 (skann 121)

— 119 — henter sitt stoff fra praktiske forhold og fra fag som nytter matematikk. b) En noe utvidet plangeometrisk kunnskap med øving i tilsvarende konstruksjonsoppgaver og geometriske utregninger. c) En mer utvidet innsikt i praktisk regning og en dypere forståelse av emner fra økonomiske forhold. Pensum. Det samlede timetall for regning og matematikk i middelskolen og på språklinjene var etter gammel ordning 15 + 8, altså 23 timer fordelt på 5 år. Det samlede timetall for matematikkkurset er i den nye skole blitt redusert til 10 + 9, eller 19 timer, og kurset har bare 4 år. Etter erfaringene fra matematikkundervisningen på språklinjene vil det bli nødvendig å vise den største forsiktighet, både når det gjelder å fastsette størrelsen av pensum og behandlingsmåten av stoffet. Den tid som står til rådighet, er meget knapp, og en må dessuten på språklinjene i alminnelighet regne med et elevmateriale som fortrinnsvis har anlegg og interesser i retning av de humanistiske fag. Undervisningen kan derfor ikke i særlig grad sikte mot en abstrakt matematisk teori. Den algebraiske lærebygning får i stor utstrekning bygge på konkret grunnlag, og en får også fortrinnsvis søke konkrete oppgaver. Men innenfor det begrensede teoretiske stoff som blir tatt opp til fullstendig behandling, må en kreve at framstillingen i det hele er både klar, knapp, konsis og logisk uangripelig, så fagets spesielle oppgave i oppdragelsesarbeidet kan bli effektiv. Når det gjelder slike punkter som en ikke tar opp til fullstendig behandling, da de både krever større matematisk modenhet enn den elevene har, og en ganske annen tid enn den som står til rådighet, skal det tydelig sies fra, at framstillingen ikke er uttømmende. Algebra. Arbeidet med algebraen kan da naturlig begynne med oppgaver som sikter mot å styrke herredømmet over det matematiske tegnspråk og ytterligere vise hva det tjener til. En tar oppgaver av samme art som i begynnerkurset, men noe vanskeligere. En nevner særskilt slike oppgaver som en løser ved hjelp av ligninger og formler. — Stoffet til disse oppgavene blir i stor utstrekning å hente fra de samme områder som den praktiske regning og samfunnsregningen i realskolens klasse III henter sine oppgaver fra. Etter hvert løser en generelle oppgaver ved å bruke bokstavsymboler både for ukjente størrelser og for vilkårlige størrelser; og øver inn løsningen av ligninger med bokstavkoeffisienter.

Undervisningsplaner for den høgre almenskolen 1950 s. 119 skann 121

Siter