Undervisningsplaner for den høgre almenskolen 1950, s. 114 (skann 116)

— 114 — om et punkt og omvending om en akse, i det hele med begrepet symmetri. Geometripensumet i realskolen skal omfatte følgende emner, nevnt uten systematisk sammenheng: Legeme, flate, linje, punkt, rett linje, brukken og krum linje, plan. Vinkler, nabovinkler, toppvinkler, rette, spisse, stumpe, konkave, konvekse, komplement-, supplementvinkler; avsetting, halvering og måling av vinkler; tegnetrekant, transportør. Normal, avstand fra et punkt til en rett linje, normalkonstruksjoner. Sirkel, buer og korder, kordens avstand fra sentrum, sektor, sentralvinkel, sekant, tangent, tangentkonstruksjoner, 2 sirkler i ulike stillinger til hverandre. Trekanter, navn på sider og vinkler; likebent, likesidet, rettvinklet trekant; kongruenssetninger, utvendig vinkel, vinkelsum, inn- og omskreven sirkel. Polygoner, diagonal, deling i trekanter, vinkelsum. Symmetri om akse og punkt. Parallelle linjer, vinkler ved overskjæring, parallellkonstruksjoner, avstand, Euklids postulat, vinkler med parallelle og vinkelrette ben, deling av linjestykke med paralleller, paralleller skåret av paralleller. Firkanter, trapes, parallellogram, rombe, rektangel, kvadrat. Geometriske steder, sirkelen, midtnormalen, vinkelhalveringslinjen, parallellen, rett vinkel på halv periferi. Sirkeldelingen med 4 og 6, regulær polygon, dens inn- og omskrevne sirkel. Måling og forhold, vinkel med parallelltransversaler, deling av linjestykke i gitt forhold, konstruksjon av et ledd i en linjeproporsjon. Flateinnhold av rektangel, parallellogramm, trekant, trapes, den pytagoreiske setning. Likedannede trekanter, forhold mellom sidene, omkretsene, arealene. For å lette oversikten er regning, aritmetikk med algebra og geometri i det foregående omtalt hver for seg. Det er ikke meningen at de i undervisningen skal behandles som helt atskilte fag, men som intimt samvirkende ledd i arbeidet. Det er vanlig så at undervisningen i én av læregrenene gir de nødvendige forutsetninger for det fortsatte arbeid eller skaffer materiale for anvendelser i en av de andre. I denne sammenheng er det grunn til å nevne grafisk illustrasjon av aritmetisk og algebraisk stoff, f. eks. n(a+b+c), (a+b)², (a—b)², tallinjen, grafisk multiplikasjonstabell, og geometrien og den praktiske regning gir selvsagt rikelig stoff til algebraisk behandling. For øvrig har erfaring vist at realskolens matematikktimer ikke gir tid nok til tegning av diagrammer eller forskjellige former for grafisk framstilling på grunnlag av

Undervisningsplaner for den høgre almenskolen 1950 s. 114 skann 116

Siter