Undervisningsplaner for den høgre almenskolen 1950, s. 111 (skann 113)

— 111 — I regneoppgavene har elevene tidligere stadig møtt eksempler på proporsjonale størrelser; i aritmetikken tas nå spørsmålet om størrelser som avhenger proporsjonalt av hverandre, opp til generell behandling. Noen særskilt proporsjonslære med en rekke setninger om spesielle omforminger av proporsjoner kreves ikke. Det som er viktig, er å kaste lys over selve begrepet proporsjonalitet. Behandlingen kan naturlig knyttes sammen med geometriens setninger om parallelltransversaler. Også omvendt proporsjonale størrelser omtales med utgangspunkt i konkrete eksempler. Ellers skal hovedformålet for realskolens undervisning i aritmetikk og algebra være å gi elevene forståelse av det matematiske tegnspråk og hva det tjener til, og et slikt herredømme over det at de også kan bruke det som praktisk redskap. Gjennom gradvise, metodiske øvelser må elevene føres inn i den symbolske bokstavbetegnelse og lære tegnspråket å kjenne som den knappe, konsise og samtidig gjennomsiktige hurtigskrift det er. Skal en nå dette, må de matematiske tegn ikke bli innholdsløse tegn for elevene, men framkalle forestillinger om de realiteter som tegnene dekker. Det er derfor viktig når en begynner å innføre bokstaver som symboler for tall, at symbolene betegner noe virkelig, at elevene forestiller seg noe ved dem, og at de ser at denne betegnelse kan tjene til noe. Innføringen av bokstavbetegnelsen bør derfor skje gjennom konkrete eksempler, bl. a. i tilknytning til det som er lært i regneundervisningen før. Det kan være kjente regneregler, som skal skrives i den nye hurtigsskrift med bruk av bokstaver som symboler for kjente tall, regler for beregning av flater og romfang, oppstilling av regneuttrykk, formler, etter en forskrift som er kjent eller oppgitt, eller generell løsning av regneoppgaver av forskjellig art som i forveien er løst med bestemte tall, til å begynne med naturligvis ganske enkle oppgaver. Både for å sikre seg at tegnspråket blir riktig tydet, og for å vise at det kan gjøre nytte, øves innsetning av tall i regneuttrykkene (formlene). Side om side med øvelsene i å omsette regneforskrifter eller regler som er formet i alminnelig språk, til matematisk tegnspråk, følger andre øvelser som omvendt går ut på å uttale matematisk skrevne regler eller regneforskrifter (formler) i alminnelig språk. Det siste er et meget viktig ledd i elevenes oppøving henimot den skarpe, klare og knappe uttrykksform som på én gang er et middel og et mål i matematikkundervisningen. Når det gjelder utregning, omforming og forenkling av matematiske uttrykk, skal undervisningen ikke gå ut over behandlingen av noenlunde enkle rasjonale uttrykk. Divisjon av polynomer kreves ikke, og i det hele kan øvelsen i å behandle bokstavuttrykk ikke føres fullt så vidt som

Undervisningsplaner for den høgre almenskolen 1950 s. 111 skann 113

Siter