Undervisningsplaner for den høgre almenskolen 1950, s. 109 (skann 111)

— 109 — Det som folkeskolen således har gjennnomgått, tar den høgre skole ikke opp igjen til behandling fra grunnen av. Oppstillinger eller regneskjemaer som elevene er vant med fra før, bør de få fortsette med å bruke til de selv finner det like logisk, kan hende mer rasjonelt, å bruke andre. Om de f. eks. i regning med benevnte tall er vant til skrivemåten 5 cm²·5,3,14, bør en ikke rette den fordi den er logisk etter den oppfatning at multiplikanden skrives først og multiplikasjonstegnet leses »multiplisert med«. Men de lærer snart at 5 a, πr², 3,14·5² cm² også er logiske skrivemåter, når multiplikasjonstegnet leses »ganger«, og at multiplikator godt kan skrives først. Elevene vil etter hvert velge oppstillinger og regnemåter etter motivet rasjonalisering av arbeidet, de vil foretrekke å gjøre den ferdige benevning for et sammensatt uttrykk opp i hodet, nytte regnelettelser ved utregningen, foretrekke enkel framgangsmåte og en oversiktlig, lettlest innføring uten overflødige kladderegninger. Alle elever vil naturligvis ikke mestre alt de skulle ha lært i folkeskolen like godt. Men usikkerhet eller manglende innsikt som eleven kommer til å legge for dagen, vil det bli rik anledning til å bøte på i den følgende undervisning, hvor en stadig får å løse rent elementære oppgaver som enkeltledd i regnestykkene. Og spesielt vil undervisningen i aritmetikk gjennomlyse selve regneoperasjonene på ny og styrke en bevisst forståelse av dem. Den praktiske regning i realskolen skal utvide elevenes kunnskaper om praktiske forhold gjennom konkrete oppgaver. Elevene skal ha nøyere kjennskap til: prosent- og renteberegning (simpel rente med beregning av rentebeløp, kapital, rentefot, rentetid), promille, forretningsforhold (kalkulasjon, anvisning, sjekk, aksjer, veksel, vekselobligasjon), reguladetri og forhold (dagsverk og arbeidstimer, parter, selskaper, blandinger, legeringer), fremmed mynt, gjennomsnitt, egenvekt, jevn bevegelse, flater og volumer (parallellogram, trekant, trapes, sirkel, sirkelsektor, prisme, sylinder, pyramide, kjegle, kule). Men elevene bør også få forståelse av at tall og regning er nyttige til å klargjøre og belyse mange andre praktiske forhold enn de nevnte, og regnebøkene må også inneholde et variert utvalg av andre praktiske oppgaver der innholdet faller innenfor elevenes kapasitet, eller problemet er tilstrekkelig tilrettelagt i oppgaven. Som et viktig ledd kommer arbeidet med noe mer sammensatte oppgaver der det gjelder for elevene å sette seg inn i en situasjon, gjøre det klart for seg hva som er kjent på forhånd, og hva det gjelder å finne, og så legge en plan for løsningen, så enkel som mulig, ved hjelp av mellomregninger. Undervisningen i regning må selvsagt også sikte på å holde ved like og øke elevenes sikkerhet og ferdighet i selve tallregningen. Det vil under regnearbeidet stadig bli høve til å vise en enklere og lettere tall-

Undervisningsplaner for den høgre almenskolen 1950 s. 109 skann 111

Siter