Undervisningsplaner for den høgre almenskolen 1950, s. 107 (skann 109)

— 107 — De fleste forsøkene i fysikk i realgymnaset — både demonstrasjonsforsøkene og øvelsene — blir måleforsøk. Det blir naturlig at de elevene som ikke er framme ved demonstrasjonsdisken og gjør forsøk, fører inn måleresultatene etter hvert i sine auditorie-arbeidsbøker, og blir det ikke tid til å utføre utregningene i skoletimen, kan elevene gjøre dem hjemme. I demonstrasjonstimene må en passe på så vidt mulig å drøfte de enkelte ledd i forsøket mens dette blir utført. Når forsøket er gjort, drøfter en det i sammenheng, og slår fast hva en har lært av det. Øvelsene må gå inn som et organisk ledd i undervisningen, og en må da til enhver tid velge demonstrasjonsundervisningen. Derfor vil det være godt om alle elevene i klassen (som regel 2 og 2 på parti) så ofte som mulig utfører samme øvelse i samme time, og derfor bør en prøve å unngå å binde øvelsene til én eller et par bestemte uketimer. Men enhver lærer bør selv få avgjøre når det passer for ham å la alle elever i klassen arbeide samtidig i elevlaboratoriet, og når det passer å dele klassen. En gang i blant kan det være praktisk å la klassen arbeide med en liten øvelse i en del av en time, og så bruke resten av timen til andre ting. Som regel bør en øvelse være slik at den kan erstatte forsøk som ellers ville blitt gjort som demonstrasjonsforsøk. Skal en med godt utbytte kunne arbeide med ca. 30 elever på én gang i elevlaboratoriet, er det helt nødvendig: a) At skolen har et godt elevlaboratorium der elevene bare rent unntaksvis behøver å gå fra plassene sine under øvelsene. b) At øvelsesmateriellet er oppbevart praktisk, så det ved hjelp av et par assistenter er lett å sette det fram og lett å sette det tilbake igjen. c) At skolen har en samlingsstyrer som etter sin instruks har plikt til å sørge for at apparatsamlingene og annet laboratorieutstyr til enhver tid er til stede og i orden. Tallet på obligatoriske øvelser er 20. Men en går ut fra at lærerne lar sine elever gjøre atskillig flere, kanskje dobbelt så mange. En øvelsestime bør som regel begynne med en ganske kort orientering, i alminnelighet i tilslutning til en trykt eller på annen måte mangfoldiggjort veiledning om øvelsen. Denne orienteringen vil det av og til være praktisk å gi auditoriet, da elevene der sitter mer samlet enn i elevlaboratoriet og ikke distraheres av de apparater og annet som måtte være satt fram på arbeidsplassene. Under elevenes arbeid med øvelsene bør læreren gripe inn så lite som mulig. En bør som regel ikke velge vanskeligere øvelser enn at elevene greier dem uten annen hjelp fra læreren enn den korte orienteringen på forhånd. For hver obligatorisk øvelse lager elevene en kort skriftlig utgreiing. Også for andre øvelser kan det bli tale om å gjøre dette. Disse ut-

Undervisningsplaner for den høgre almenskolen 1950 s. 107 skann 109

Siter