Undervisningsplaner for den høgre almenskolen 1950, s. 99 (skann 101)

— 99 — Behandlingen av de enkelte emner må avpasses slik at stoffmengden og vanskelighetsgraden ikke på noen måte hindrer en god arbeidsskoleundervisning i faget. Hverken læreboka eller læreren er bundet til den rekkefølge emnene har i pensumplanen ovenfor. En bør fordele stoffet på de to klassene slik at en tar mekanikk, lyd, varme og lys i klasse I, magnetisme, elektrisitet og eksamensrepetisjon i klasse II. Innsikt i de emner som pensum-planen omfatter, skal en vinne dels gjennom klasseundervisning med demonstrasjoner, dels gjennom elevøvelser. Hver elev skal (sammen med en arbeidskamerat) i løpet av de to årene utføre minst 20 øvelser. I en særskilt arbeidsbok skal han gi korte utgreiinger for dem — i tilfelle med den nødvendige utregning. For at en øvelse skal kunne bli regnet for én blant de 20, må den gi eleven et rimelig arbeid for en vanlig skoletime. Er øvelsen mindre, kan to eller kanskje tre av dem, bli regnet som én blant de 20. Øvelsene skal dels være kvantitative, dels kvalitative, og de skal hente sine emner både fra mekanikk, varme, lys og elektrisitet. De kvantitative øvelser kommer mest til å gjelde måling av fysiske konstanter og målinger som leder til en naturlov. De fysiske elevøvelsene skal inngå som et organisk ledd i undervisningen. De må til enhver tid bli valt slik at en får direkte sammenheng mellom dem og demonstrasjonsundervisningen. Derfor vil det være godt om alle elevene i klassen (2 og 2 på parti) så ofte som mulig utfører samme øvelse i samme skoletime, og defor bør en prøve å unngå å binde øvelsen til en bestemt uketime. Ofte vil det være praktisk å la klassen arbeide med en liten øvelse i en del av en time og så bruke resten av timen til andre ting. Som regel bør en elevøvelse være slik at den kan erstatte forsøk som ellers ville blitt gjort som demonstrasjonsforsøk. Lærere som ønsker å prøve andre veier for fysikkundervisningen i 1. og 2. klasse, kan gjøre regning med på søknad å få tillatelse til slik prøve, dersom de kan levere en plan som Undervisningsrådet kan finne nyttig og helt forsvarlig, og som det senere ved inspeksjon kan se praktisert. Eksamenskrav. Ved den muntlige eksamen i klasse II prøver en om eksaminanden har kjennskap til de viktigste fysiske fenomener og lover og til de viktigste anvendelser i det omfang som er gitt ved den godkjente læreboka han legger opp. Eksaminanden legger fram en arbeidsbok der han selv har gitt korte utgreiinger for minst 20 elevøvelser som han har utført selv, (eller sammen med en arbeidskamerat), og som omfatter emner hentet både

Undervisningsplaner for den høgre almenskolen 1950 s. 99 skann 101

Siter