Undervisningsplaner for den høgre almenskolen 1950, s. 98 (skann 100)

— 98 — Overflatehinne. Trykk i væsker. Lufttrykk. Barometer. Boyle-Mariottes lov. Oppdrift i luft. Litt om luftballong og fly. Pumper. Hevert. Litt om jamn og ujamn bevegelse. Loven om fallveien. Treghet. Friksjon. Sammensetning av krefter. Skråplan. Pendel. Kretsbevegelse. Arbeid. Effekt. Energi. Vannturbin. Lyd: Lydens årsak. Lydens hastighet. Ekko. Tonen. Stemmen. Litt om strenge- og blåseinstrumenter. Grammofon. Øret. Varme: Utviding. Termometer. Mål for varmemengde. Egenvarme. Varmens overføring (pels og fjær hos dyr, klær). Ventilasjon. Brennematerialer. Litt om surstoff, vannstoff og kullstoff, og litt om vannstoffets og kullstoffets forbrenning. Smelting. Fordamping (legemstemperaturens regulering). Litt om vanndamp i luften. Koking. Destillasjon. Papins gryte. Dampmaskin. Firetakts forbrenningsmotor. Litt om varmens natur. Litt om været. Lys: Skyggedannelse. Refleksjon fra plant speil. Uregelmessig tilbakekasting. Bryting. Fargespredning. Et legemes farge. Linser. Øyet. Briller. Lupe. Mikroskop. Kikkert. Fotografiapparat. Litt om lys- og varmestråler. Magnetisme og elektrisitet: Magneter. Loven om magnetisk tiltrekking og frastøting. Molekylmagneter. Litt om kraftlinjer. Kompass. Helling. Elektriske legemer. Ledere og isolatorer. Loven om elektrisk tiltrekking og frastøting. Litt om elektroner. Elektroskop. Lyn og torden. Tørrelement. Den elektriske strøm og dens varmevirkning, dens kjemiske virkning og dens magnetiske virkning, med viktige anvendelser som: lamper, kokeplate, strykejern, galvanoteknikk, akkumulator, ringeapparat, telegraf og telefon. Installasjonsmateriell. Mål for strømstyrke og mål for motstand. Enkle ampèremeter. Ohms lov. Mål for spenning. Voltmeter. Elektrisk arbeid og effekt. Induksjon. Enfase dynamo. Likestrøms dynamo omtales med noen få ord. Litt om elektromotorer. Transformator. Litt om likeretting (»tørrslikeretter«). Litt om radio. Litt om røntgenstråler. Flere av disse emner vil være kjent fra folkeskolen. Men inntil videre må læreboka omfatte dem alle, og den må behandle dem fra grunnen av. I undervisningen går en raskt gjennom alt som det viser seg at elevene i klassen har bra kjennskap til fra før. Etterhvert som en ser at fysikkundervisningen i den eller de folkeskoler som den høgre skolen får sine elever fra, mer og mer nærmer seg den nye normalplanen for folkeskolen både i omfang og metode (demonstrasjoner og øvelser i høvelige naturfagsrom), vil det være mulig å trekke inn en del nytt stoff i fysikkundervisningen i de to nederste klassene i den høgre skolen. Og når en kan regne at folkeskolenes fysikkundervisning stort sett har kommet i god gjenge etter normalplanens krav, må en ta opp leseplanen for fysikk i de to nederste klassene til revisjon.

Undervisningsplaner for den høgre almenskolen 1950 s. 98 skann 100

Siter