Undervisningsplan for middelskolen 1925, s. 79 (skann 85)

79 tegner billedet av cirkelen mere eller mindre cirkelformet; det kan heller ikke være noen overraskelse, usikkert ledet som de er dels av sitt synsinntrykk og dels av sitt kjennskap til gjenstandens virkelige form. Ved å vise f rem en del av de mest forskjellige tegninger for klassen, uten å si hvilke er riktige og hvilke er gale, opnår man lett en diskusjon, som leder til at alle ser bedre på modellen. Alle tvistemål løses sikkert når man derpå lærer elevene å ta siktemål med blyanten. Således vil allerede første time kunne gi meget fruktbringende erfaringer, og åpne øinene for synsinntrykket. Hermed antydes en fremgangsmåte, mens der for øvrig henvises til Fredrik Bugges bok »Frihåndstegning«, hvor man finner en naturlig metode fremstillet. Man kan også styrke elevenes evne til å tegne elter øiemål ved av og til å la dem tegne efter en enkel gjenstand som er vist fr em en kort tid og så lagt hen. Det vil bidra til å gi dem sådan øvelse i å ta øiemål, at de kan tegne riktig seiv om de frigjør sig fra en cmstendelig sikting med blyanten også når de tegner direkte efter modeller. Kravet er på begge trin først og fremst at elevenes tegninger er så riktige i form og forhold som man kan opnå ved sikting med blyanten. Dessuten kreves at elevene skal kunne gjengi gjenstandenes form ved skyggelegning. Den metode som her efter erfaring gir det beste resultat, er skravering med blyanten, og det således at skraveringslinjenes retning følger gjenstandens form. Her henvises til Bugges bok, planche XII, XIII og XIV. Senere trin. Gjennem begynnerundervisningen når man snart derhen at klasseundervisning faller bort. Elevenes forskjellige anlegg gjør sig gjeldende, og alle kan arbeide mere eller mindre selvstendig, så læreren får anledning til å gi enkeltundervisning. At alle elever følger en bestemt modellrekke, er ikke nødvendig; men det kan på ethvert trin være heldig av og til å gi klasseopgaver. Mens øvelsene på det første trin gjaldt enkle gjenstander i lette istillinger, går man litt efter litt over til vanskeligere opgaver, mere sammensatte gjenstander, og klossopstillinger i eiendommelige forkortninger. Elevene kan enkeltvis frigjøres fra tegnebordet og få tegne større inventargjenstander, interiører og utsikter. Med de erfaringer elevene således har gjort, vil de også kunne få til opgave å tegne kjente ting, f. eks. kjente bygninger, efter hukommelsen.

Undervisningsplan for middelskolen 1925 s. 79 skann 85

Siter