Undervisningsplan for middelskolen 1925, s. 73 (skann 79)

73 En repetisjon av det teoretiske kursus er selvfølgelig påkrevet. Geometri Efter leseplanen for den tidligere 4-årige middelskole blev den teoretiske geometriundervisning innledet med et kursus i forberedende geometriske øvelser, hvortil der var avsatt et ikke ubetydelig antall timer. I den 3-årige middelskole er det ikke mulig å avse tilnærmelsesvis så stor plass til disse øvelser; i betraktning av elevenes høiere alder vil en innskrenkning her også uten betenkelighet kunne foretas. Som innledning til det teoretiske plangeometriske kursus vil det for dette alderstrin passe godt å foreta en omhyggelig heuristisk, anskuelig gjennemgåelse av de geometriske grunnbegreper, idet man begynner med å betrakte geometriske legemer (forferdigelse av papirmodeller o. 1.). Ellers må skolene og lærerne her stå fritt til å anlegge de geometriske forøvelser på den måte og dertil bruke den tid som erfaringen viser hensiktsmessig. Når elevene så begynner på det systematiske kursus, bør de fra først av bringes til å forstå at det nu vesentlig gjelder å utfinne lovmessige egenskaper ved de plane figurer, uttrykke disse i setninger, og erkjenne enhver sådan forstandsmessig. Efter hvert som undervisningen skrider frem, bør de bringes til å se hvorledes stoffet bygges op på grunnlag av klare definisjoner og tidligere erkjente setninger. Det bør også her, under forhåndsgjennemgåelse av den nye lekse, mest mulig overlates elevene å utfinne både setningene og begrunnelsen av dem. Forsåvidt de ikke allerede fra før har forestilling om den egenskap hos figuren som der er spørsmål om, vil de ofte av sitt sunde omdømme ledes til en riktig opfatning av forholdet; og hvor dette ikke strekker til, må de få anvende direkte iakttagelse gjennom dekninger, målinger o. 1. for å komme efter sammenhengen (f. eks. ved forholdet mellem Central- og periferivinkelen). Også begrunnelsen av setningene må man søke å få vakt hos elevene seiv, og der bør her som overalt ellers gis dem mest mulig anledning til å komme frem med sine idéer og få dem prøvet. Efter hvert vil da deres evne til å ane og se sammenheng mellem en ny setning og tidligere kjente utvikles. — I visse tilfeller vil setningen først fremkomme som resultat av selve den logiske undersøkelse, idet man går til denne uten å vite hvad den fører til, f. eks. setningene om mellemproporsjonalleddet; i andre vil en mduksjonsmessig fremgangsmåte, idet man begynner med å betrakte et særlig simpelt tilfelle, lede til erkjennelse først av setningen og derpå av det

Undervisningsplan for middelskolen 1925 s. 73 skann 79

Siter