SKARD English

Undervisningsplan for middelskolen 1925 s. 70 skann 76

70 Aritmetikk. Undervisningen i aritmetikk må skje i vekselvirkning med den praktiske regning. Det kjennskap til tallene og deres behandling som elevene har fra denne, vil i stor utstrekning kunne danne utgangspunktet for erkjennelsen av de almindelige lover som aritmetikken søker; og omvendt må disse lover utnyttes også til å øke elevenes herredømme over tallbehandlingen, foruten den videregående bruk man gjør av dem. Setningene i addisjons- og subtraksjonslæren vil alle kunne utledes av kjente forestillingar hos elevene. Således vet de at når de skal legge f. eks. 24 til et tall, så kan de først legge 20 til tallet cg derpå 4 til det utkomne; og på lignende måte når de skal trekke 24 fra; og at de kan legge f. eks. 18 til et tall ved først å legge 20 til tallet og derpå trekke 2 fra det utkomne; cg at de kan trekke 18 fra et tall ved først å trekke 20 fra cg derpå legge 2 til. Herav kan man bringe dem seiv til å utdra setningene om å addere og subtrahere en sum og en differens. Som bevis for disse setninger får matematikken godkjenne den visshet som den naturlige fornuft gir. At de suksessive tillegg cg fradrag av 20 og 4 er jevngode med et samlet tillegg og fradrag av (20 -f 4), og at man kan betale 18 ved å betale 20 cg få 2 igjen, det må kunne gjelde for like så selvfølgelig i matematikken scm i livet. — At man ved bokstavbetegnelsene cpnår et bekvemt uttrykk for en sådan almindelig setning, vil være lett forståelig, og elevene bør få øvelse i å uttrykke funne setninger ved bokstaver og tegn, og omvendt i å uttale i ord resultater som er uttrykt i dette tegnsprog. Under subtraksjon (polynomers summering) vil man ledes inn på betraktningen av tallene som positive og negative. Læren herom bør knyttes til konkrete forestillinger (regnskapsopgjøret eller lignende). Også under multiplikasjon og divisjon vil erkjennelsen av setningene for en stor del kunne skje i tilknytning til fremgangsmåter som elevene kjenner fra regningen. Å forklare riktigheten av dem gjennem et praktisk resonnement vil også her være en nyttig øvelse, ved siden av den til det matematiske tegnesprog knyttede bevisførelse. Elevene vil herved få se hvor langt fullstendigere begrunnelsen kan gjennemføres på den siste vei. En fiorhåndsgjennemgåelse av bevisene i matematisk form kan likeledes i stor utstrekning skje gjennem elevene, under lærerehs veiledning.
Skann 76 av Undervisningsplan for middelskolen 1925
Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket

Siter

Læreplanatlas. «Undervisningsplan for middelskolen 1925, s. 70». Versjon 2026-09-28. /planer/1896/middelskolen-1925-komplett/s/76/