Undervisningsplan for middelskolen 1925, s. 67 (skann 73)

67 — som i loven forutsatt — også inngår kvadratrotutdragning samt beregning av flater og ruin. Går man ut fra — hvad der svarer til det virkelige forhold — at en vesentlig del av flateberegmingsøvelsene går inn under geometriundervisningen, kan timetallet for regning rettest settes til 1—2 timer. Fordelingen av timene bør for øvrig i stor utstrekning overlates læreren. Som nye emner vil man her ha å gjennemgå og innøve vekselen og dens anvendelse, vekselobligasjoner, salgbare obligasjonen, aktier og fordeling av utbytte ved sådanne. Man bør herunder la elevene få trykte vekselblanketter til utfylning — og om mulig også blanketter til aktier og obligasjonen — og knytte forklaringer til disse. Opgjør av forretninger og av konkursbuer vil gi andre eksempler på fordeling av utbytte. Endelig må også medtas noen eksempler på beregning av gjennemisnittsprisen ved vareblandinger, forsåvidt dette ikke tidligere har vært behandlet, samt enkelte avsluttende øvelser i regnskapsførsel. Under renteregndngen har der tidligere vært anledning til å forklare elevene noe cm bankenes virksomhet. Den nye anledning som her gis, bør utnyttes til å gi fullstendigere beskjed; herunder også om mynt og pengesedler (Norges Bank), om anvisninger og checker og disses anvendelse som betalingsmiddel ved opgjør av mellemværende. I forbindelse med de geometriske regneøvelser innøves kvadratrotutdragningen. Av legemer beregnes prisme, pyramide, cyllinder, kegle og kule (volum og overflate); hertil knyttes også vektberegninger. Ved siden av dette vil man ha å fortsette og utvide de tidligere regneøvelser, idet man stiller opgavene noe større, og i det hele samle og sikre utbyttet av hele undervisningskurset i praktisk regning. Matematikk For ånå det mål som loven opstiller for undervisningen i matematikk i middelskolen, og som finnes nærmere avgrenset i den følgende undervisningsplan, vil det være nødvendig å innføre faget nokså snart i klasse I. Elevene har på forhånd en del erfaringskjennskap til stoffet, både fra den praktiske regning, fra flate- og rumberegninger, fra tegndng, fra sløid og frø hvad de har sett omkring sig. Lar man den teoretiske matematikkundervisning slutte sig naturlig og nær til dette erfaringsgrunnlag, vil elever av den alder det gjelder, ha forutsetninger for å forstå og tilegne sig en sådan undervisning. Erkjennelsen av almindelige regler og

Undervisningsplan for middelskolen 1925 s. 67 skann 73

Siter