SKARD English

Undervisningsplan for middelskolen 1925 s. 52 skann 58

52 på netthinden, nærsynthet og langsynthet, lupe, litt om mikroskop og kikkerter; lysets opløsning i farver, varmestråler, litt om absorpsjon og utstråling. Angående rekkefølgen av de forskjellige avsnitt av det fysiske pensum anbefales at man på første trin behandler helst sådanne foreteélser av de faste, flytende og luftformige legemers mekanikk som ligger nærmest op til elevenes interesse og forståelse; derpå går mlan naturligst over til varmelæren; så lyd- og lyslæren og magnetisme — elektrisitet (eller muligens i omvendt orden), hvorpå kurset avsluttes med de avsnitt av mekanikken som ennu ikke har vært behandlet. Lette beregningsopgaver anvendes hvor dette passer. Av og til bør der gis en skriftlig opgave. Eievøvelser skal inngå som et organisk ledd av fysikkundervisningen. Av de timer som er tildelt fysikken, skal 15 årlige timer brukes til dette elevpraktifcum, dog med adgang til sådan utvidelse av kurset som kan foretas uten at viktige formål for den øvrige fysikkundervisning derved skyves til side. Under øvelsene veiledes eleven i bruken av enkle måleapparater; .øvelsene bør således fortrinsvis omfatte kvantitative bestemmelser —■ dels målinger av fysiske konstanter, dels målinger som kan gi grunnlag for erkjennelse av en naturlov. Ved utvalget av øvelsene, som overlates til læreren, bør det for øvrig iakttas at man holder sig til den slags opgaver hvori man ved hjelp av enkle apparater og gjennem en enkel framgangsmåte kan erholde de tilsiktede resultater av målingen. Der bør være en nøie forbindelse mellem øvelser og den øvrige fysikkundervisning; helst bør øvelsene tilknyttes leksjonsundervisningen på en sådan mlåte at de til enhver tid trer i sammenheng med de emner som nettop behandles under leksjonene. Det vil derfor passe best å drive øvelsene som »linjeøvelser« (samtlige elever utfører én og samme øvelse i timen). ,2 og 2 elever kan arbeide sammen. Skolene har adgang til å innføre todeling av klassen i øvelsestimen, i den utstrekning forholdene gjør det påkrevet. Innpasning av en sådan klassedeling i skolens timeplan vil i mange tilfeller best kunne foretas på den måte at det ene partis øvelsestid legges i timen foran den regulære skoletid, og det annet partis til siste skoletime samme dag. Herved vil omørdningen innskrenke sig til at undervisningstiden for det ene parti på disse dager flyttes én skoletime frem. Hvis man veksler mellem partiene, vil mulige ulemper ved denne ordning bli lite
Skann 58 av Undervisningsplan for middelskolen 1925
Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket

Siter

Læreplanatlas. «Undervisningsplan for middelskolen 1925, s. 52». Versjon 2026-09-28. /planer/1896/middelskolen-1925-komplett/s/58/