Undervisningsplan for middelskolen 1925, s. 51 (skann 57)

51 Fysikk. De for naturfagundervisningen i Masse III opførte 4 timer disponeres for fysikken (heri innpasset enkelte mindre deler av antropologi med sundhetslære, således som ovenfor anført). Undervdsningens naturlige gang blir denne: Efter å ha hentet frem til benyttelse elevens egne erfaringer og iakttagelser i vedkommende emne utfører man eksperimentet (i den enklest mulige form), og dette gjøres, så ofte dertil er anledning, av eleven seiv under lærerens ledelse; han skal gjøre rede for de utførte manipulasjoner og de optredende fenomener, lian ledes til av disse å utlede lovene, som forlanges uttrykt absolutt korrekt; til sist forklarer han de anvendte apparater ved en tegning på veggtavlen i de tilfeller hvor dette faller naturlig. Pensum: Av mekanikken behandles jevn og ujevn bevegelse (herunder loven om fallveien, litt om pendel- og centralbevegelse), tregbetsloven, kraftbegrepet, friksjon, enkle eksempler på krefters sammensetnling og opløsning, tyngdepunkt og dets bestemmelse, forskjellig slags likevekt, vektstangen og vektstangsprinsippet med anvendelse på veiningsapparater, trisser og andre enkle maskiner, skråplan, arbeide cg energi, effekt, titt om energiens bevarelse; elastisitet, adhesion, kapillaritet og absorpsjon, opløsning, diffusjon og endosmose, læren om væskers og luftens trykk — bunntrykk, sidetrykk, opadgående trykk, Arkimedes’ prinsipp, kommuniserende rør, atmosfærens trykk, barometer, luftballong, avsperrede gassers trykk, heverter, pumper, — absorpsjon av gasser. Varmelære: utvidelse, termometer, mål for varmemengde, spesifikk varme, strømninger i væsker og i luft (opvarmning og ventilasjon), ledning (klædedrakten), smeltning, kuldeblanding, fordampning (legemstemperaturens regulering), destillasjon, vanndamp i luften, dampmaskinen. — Magneter og magnetisme, kompass, misvisning cg beldniing. Elektriske grunnfenomener, elektrisermaskinen, utladning (lyn), galvaniske elementer og elektrisk strøm, strømmens bovedvirkninger og de almiindeligste praktiske anvendelser (elektrisk lys, galvanisering og avstøpning, telegraf, ringeapparat), elektrisk motstand, strømstyrke og spenning (ganske enkelt); induksjon, telefon, dynamo og elektromotor (på enkieste vis). Lyd, dens hastighet, tonen og dens frembringelse, fonograf, ekko, øret og lydopfattelsen, stemmen. Lyslære: skyggedannelse, refleksjon fra plane speil, brytning, prisme, linser, øiet og lyscpfattelsen

Undervisningsplan for middelskolen 1925 s. 51 skann 57

Siter