Undervisningsplan for middelskolen 1925, s. 47 (skann 53)

47 nyttige iakttagelser de gir anledning til, kan nevnes: insektbestøvningen, sammenhengen mellem blad-størrelser, -former og -stillinger og istedsbetingelsene, frøspredniinigen, løvfall o.s.v.; leilighetsvis også iakttagelser fra dyrelivet. Eleveme veiledes i å presse og opbevare planter, og et herbarium anlegges (påbegynnes allerede straks i liste klasse og bør ved avslutningen av faget i klasse II indeholde minst 50 arter), med angivelse av de forskjellige planters vokse,sted og tidspunktet for deres innsamling. I herbariet anbringes gjerne eksemplarer av de arter som main har bestemt på skolen, og for øvrig kun planter som vedkommende elev seiv har bestemt og presset. 1 Innsamling og bestemmelse av planter i ferien bør opmuntres. — Et ledd i elevens opdragelse til selvarbeide vil være at han får lov til å medbringe til naturhistorietimene hvad han måtte ha funnet, og at læreren er villig til å interessere sig for dette, seiv om det ikke hører til dagens pensum, og gi så vidt inngående oplysninger som vedkommende alderstrin krever. Dtp-erikets naturhistorie. På det i folkeskolen givne grunnlag fortsettes med metodisk ordnede iakttagelser av pattedyr og fugler. Dyrets ytre bygning beskrives og sees i sammenheng med dets levesett. Behandlingen blir desto mere kortfattet jo større likheten er med en tidligere kjent eller beskrevet form. Ved sammenllgning fastslåes vesentlige likheter og ulikheter. I forbindelse med de behandlede dyreformer omibandles noe nærmere tannbygningen, nehbformer og fotformer, mere kortfattet knckkelbygningen (»hvirveldyr«) og musklenes virksomhet, bryst- og bukhuleins hovedcrganer. Begrepene art, slekt og orden innføres, oplyst ved de behandlede eksempler. — Også en del av de mest bekjente fremmede former som er beslektet med de gjennemgåtte, skal omtales (løven, tigeren, leoparden, isbjørnen, giraffen, flodheisten, neshornet, elefanten, tapiren, papegøiene, kclibriene o.s.v.). Derefter gjennemgåes utvalgte former av krypdyr, padder og fisk. Efterhånden omtales i sammenheng med behandlingen av de enkelte former: forskjellen mellem hvirveldyr med varmt og med koldt blod, kretsløpet (i korthet), krypdyrenes seiglivethet, vinter- og sommerdvalen, hudskifte, reproduksjonsevne, forvandling, gjellenes bygning og funksjon, litt om forplantning 1 Ikke bare urteaktige planter, men også pressede blade og blomsterstander av de almindelige trær og busker.

Undervisningsplan for middelskolen 1925 s. 47 skann 53

Siter