Undervisningsplan for middelskolen 1925, s. 42 (skann 48)

42 Kartet må brukes med det mål for øie at eleven ved enhver anledning kan bringe det levende frem for sitt indre øie. Derfor gjelder det for læreren å påse at elevene blir fortrolige både med veggkartet og med sitt atlas. På kartet bør elevene lære sig de billeder de bør bevare i bevisstheten, av landenes og havenes omriss og begrensning, av fjellstrekninger, dalstrøk og elveløp; fra kartet må de også hente bevisstheten om hvorledes landegrensene og bebyggelsen står i forhold til og bestemimes av jordoverflatens naturlige beskaffenhet. Elevene bør også lære å søke på kartet sådanne enkeltheter som: kjente byer under samme breddegrad (samme dagslengde) eller under samme meridian (santme dagstid), geografiske steders (særlig byers) beliggenhet i forhold til landets hovedstad eller i forhold til nabolandenes grenser, land med innbyrdes overensstemmende naturlig beliggenhet og beskaffenhet (overenstemmelser i klima og næringsveier), land av omtrent samme størrelse (her vil også grafiske fremstillinger m. m. gjøre god tjeneste). Endelig bør jevnlig på kartet utpekes kcmimunikasjonsveier mellem forskjellige steder på jorden. Både til å befeste og til å kontrollere kartkunnskapen brukes karttegning. Man må dog erindre at det ikke gjelder berved å frembringe virkelig brukbare karter. Med best utbytte kan karttegningen utnyttøs til å befeste topografiske detalj er, og her vil man spare megen tid ved å dele ut trykte eller hektograferte landomriss til utfylling, enten som hjemmearbeide eller efter hukommelsen i en skoletime. I denne forbindelse nevnes at det kan anbefales ved middelskoleeksamen å eksaminere efter blindkarter, og det sier sig sølv at eksaminator har full adgang til under eksaminasjonen å kreve at eksaminanden ved et riss skal kunne gjengi topografiske detalj er, f. eks. Drammensvassdraget. Som hensiktsmessig anskuelsesmateriell ved geografiundervisningen kan ved siden av globus og karter anbefales lysbilleder eller plancher som fremstiller særlig interessante landskaper, berømte bygninger, scener av folkelivet, folketyper o.s.v. Enn videre anbefales relieffkarter, som man muligens kan få tid til å la elevene seiv utføre. Hvad angår den orden man bør følge ved stoffets behandling, er det utvilsomt riktigst å begynne med fedrelandet. På det første trin kan man dog ikke gjøre sig ferdig med fedrelandets geografi. Dertil er elevenes utvikling for ringe og deres forråd av geografiske begreper for fattig. Det må være undervisningens bevisste mål å utvide og befeste disse begreper, og

Undervisningsplan for middelskolen 1925 s. 42 skann 48

Siter