Undervisningsplan for middelskolen 1925, s. 40 (skann 46)

40 spørsmål fra lærerens side bør utstå til eleven er ferdig med sitt svar. Det bør være regel at elevene er forberedt ikke bare i det nye pensum, men også i den nestforegående times lekse, og særlig her gjelder det å la elevene få øve sig i å fortelle. Når elevene har gjort rede for sin lekse, samtales der med klassen om innholdet, idet læreren gjennem kortere spørsmål søker å sikre sig at såvel det hele som enkelthetene er riktig opfattet. Der bør under heie undervisningen gis så mange av elevene som mulig leilighet til personlig deltagelse, og undervisningen må ha liv og fart, så at samtlige følger med. Man bør benytte enhver leilighet til å se tilbake og derunder feste viktigere begivenheter, navn og årstall i erindringen. Læreren gir utfyllende skildringer av historiske begivenheter, tilstander og personligheter. Elevene opmuntres derunder til å søke historisk lesning. De historiske billeder som skolen eier, benyttes på alle skolens trin til å anskueliggjøre fremstillingen, likeså historiske eller geografiske veggkarter. Skildringene gis helst i fri fortelling; oplesning er en nødhjelp. For å være sikker på å nå skoleårets pensum på rette måte, bør læreren allerede i skoleårets begynnelse i det vesentlige opgjøre sin plan om hvorledes han i året vil arbeide, hvor langt han akter å nå f. eks. hvert fjerdingår, hvilke skildringer han vil gi, og på hvilke punkter av undervisningen o.s.v. Mange tilfeldigheter vil visstnok kunne krysse en sådan plan, men man vil dog alltid i den ha en målestokk og en påminnelse. Lesepl a n. K1ass e I (3 timer ukentlig): Såvel i verdenshistorie som i fedrelandshistorie leses til Reformasjonstiden. Vansksligere avsnitt bør enten gjennemgåes på forhånd av læreren eller forbigåes til repetisjonen i 3dje klasse. Klasse II (3 timer ukentlig): I verdenshistorie Ifeses til »Tiden efter 1815«, i fedrelandshistorie til »Norge efter 1814«. Klasse III (3 timer ukentlig): Man leser hvad der står tilbake av verdenshistorien og fedrelandshistorien; som innledning til »Norge efter 1814« gjennemgåes hovedtrekkene av vår borgerlige samfundsordning. Ved repetisjonen av det samlede pensum som skal legges op til middelskoleeksamen, må mest tid ofres på de kulturhistoriske og i sine følger viktigste begivenheter, og avsnitt som tidligere er forbigått, tas op til behandling.

Undervisningsplan for middelskolen 1925 s. 40 skann 46

Funn på siden 11

Siter