Undervisningsplan for middelskolen 1925, s. 35 (skann 41)

35 Behandling av lesestoffet. Lesningens formål i middelskolen er først og fremst å op øve eleven i umiddelbar forståelse av lettere fremmedsproglig tekst av forskjellig art. Herunder økes selvsagt også hans sikkerhet i uttale, hans gioseforråd og hans grammatiske innsikt. Samtidig skal tekstene danne grunnlag for de sproglige øvelser. Og endelig skal de bibringe ham noe kjennskap til det fremmede folk og land, og gi ham en smule føling med lettere litteratur. Beskjeftigelse med lesestoffet i forskjellige didaktiske former blir det centrale i undervisningen. De viktigste av disse former er oplesningen og den samtalemessige gj ennemgåelse og fordypelse i istoffet. Som en hensiktsmessig fremgangsmåte kan anbefales følgende: Forhåndsgjennemgåelse av leksen til neste gang skjer først »med lukket bok«, idet læreren leser op eller bedre forteller leksen. Ukjente gloser forklares (se under »glosetilegnelse«) enten på forhånd, eller efter som man kommer til dem under gjennemgåeleen; det første vil i regien være det heldigste i begynnelsen, mens man senere efterhånden kan hjelpe sig med den siste fremgangsmåte. Glosene bør skrives op på tavlen og i glosebøkene. Under hele forhåndsgjennemgåelsen sikrer læreren sig ved stadige spørsmål og samtale at elevene har forstått, og gir i tilfelle de nødvendige forklaringer. Elevenes hjemmeforheredelse går derefter ut på, med støtte i forhåndsgjennemgåelsen, sine notater og eventuelt et glossar, å sette sig såpass nøie inn i stykkets form og innhold at de i neste time kan delta i en inngående samtale om det, samt i tilfelle oversette vaniskeligere steder. Eksaminasjonen, i den således forberedte lekse begynner med oplesning. Flest mulig av elevene får lese, og feil rettes nøiaktig, gjerne av elevene innbyrdes, men alltid uten at feilen gjentas av lærer eller elever. Så lukkes bøkene, og der samtales om innholdet. Herunder skal ikke bare dette klargjøres i sammenheng såvel som i alle vesentlige enkeltheter, med tilføielse av nødvendige sproglige og reale' oplysninger, men stoffet skal samtidig utnyttes best mulig som grunnlag for taleøvelser og til å fremme sproglig kunnskap i det hele. Derfor må på den ene side mest mulig av det nye eller viktige sprogstoff innflettes i samtalen, og på den annen side dennes form bli så fri og uavhengig av bokens som mulig. Samtalen bør ikke bare føres

Undervisningsplan for middelskolen 1925 s. 35 skann 41

Siter