Undervisningsplan for middelskolen 1925, s. 32 (skann 38)

32 av uttalen i vanskeligere ord. Derimot anvendes stadig ortografisk avskrift hjemme, ofte med tilknyttede grammatiske øvelser (nogen få linjer til hver leksjon av gjennemgått stoff). Ved siden herav kan gis særlige ortografiske hjemme-opgaver, f. eks. systematisk gruppering av ord med samme lyd i ortografisk vekslende skrivemåte (»ruibrikkskrift«. Se herom Knap, Den direkte metode, s. 31 f.). Tilegnelse av ordforrådet spiller en vesentlig rolle, og må foregå systematisk. Forat ordforrådet skal bli aktivt —og dette er en hovedsak —, må det læres i direkte tilknytning til den realitet ordene betegner (ikke ved oversettelse til eller fra morsmålet) og under stadig praktisk anvendelse i tale. Hyppige rekapitulasjoner bidrar til å holde det tidligere lærte friskt til bruk, og tjener til å gi læreren den fornødne nøiaktige viden om hvad elevene til enhver tid sitter inne med av sprogstoff. Området utvides systematisk, men forat det efterhånden kan bli tilstrekkelig omfattende, må man passe på alltid å holde sig til det mest kurante stoff. Ordforrådet grupperes på begynnertrinet utelukkende efter dets reale innhold (se nærmere herom under leseplanen). Lærebokens tekster bør være ordnet efter dette synspunkt, så den systematiske glosetilegnelse kan knyttes til disse. Orddannelse og synonymikk komlmer efterhånden med. Det såkalte »subjektive« ordforråd (I am glad, sorry; you are right, wrong; never mind; what a pity o.s.v.) vil naturlig optre eftersom leilighet byr sig. Da all ordforklaring foregår i det fremmede sprog, og i samtaleform, er det av største viktighet at læreren kjenner og behersker de didaktiske midler. De viktigste av disse er, foruten direkte og indirekte anskuelse (herunder tegning på tavlen), også tekstsammenhengen (typiske eksempler er tidsinndelingen, tallord o. L), omskrivning, avledning, synonymikk, syntese og analyse (bear — beast of prey — lion), motsetning, d,efiniisjon, eksemplifikasjon, skildring og fortolling (det siste særlig anvendelig ved abstrakter). Herom henvises til Knap, Den direkte metode, s. 40 ff. Læreren bør gjøre sig til regel å la elevene nevne det norske ord til slutt når ordforklaringen er ferdig, overalt hvor han kan tenke sig muligheten av misforståelse eller uklarhet. Nyo gloser skrives efter forklaringen på veggtavlen, avskrives av elevene i deres glosebøker til gjennemgåelse hjemme, og repeteres i samtale i neste leksjon.

Undervisningsplan for middelskolen 1925 s. 32 skann 38

Siter