Undervisningsplan for middelskolen 1925, s. 26 (skann 32)

Til grunn for undervisningen i klasse II legges en begynnerhok, der — likesom senere grammatikk, glossar og ordbok — bør være forsynt med lydskrift. Gjennem lette, metodisk ordnede øvelses- og lesestykker bør elevene her føres inn i det daglige livs sprog; samtidig bør tekstene være således avfattet eller bearbeidet at de tydelig anskueliggjør de grammatiske fenomener som efterhånden optas til forklaring og innøvelse. Man begynner med uttaLeøv&lser. Her må like fra først av anvendes den største omhu. Efter en innledende, ganske kort orientering i den almindeiige lydlære, med eksempler fra norske lyd, hvorunder særlig artikulasjon og artikulasjonssted, stemte og ustemte lyd, lepperunding o.s.v., lydenes gruppering, benevnelse og skjematiske opstilling bebandles, og elevene øves i å fretmbringe lydene efter beskrivelse av deres dannelsesmåte, går man over til de engelske lyd. Disse innøves energisk, idet fonetisk beskrivelse og direkte efterligning går hånd i hånd. Skjønt læreren under øvelsene stadig må ba sin opmerksombet henvendt på den enkelte, må samtidig hele klassen holdes i ånde ved fremsdgelse av ord og setninger i kor. Slepende og uttrykksløs uttale motarbeides fra begynnelsen av, og der legges vekt på tydelig og kraftig artikulasjon. Sammen med ord- (og senere setnings-) aksenten innøves høitonen. Era disse forøvelser, som i almindeligbet vil kreve en tid av 1 å 2 uker, går man over til ganske lette sammenhengende tekster i samtalens eller fortellingens form. Ennu må arbeidet en tid vesentlig samle sig om uttalen. Det nye lesestoff gjennemgåes omhyggelig med dette for øie; læreren fremsier først ord og setninger, og de gjentas av den enkelte og av klassen (stadig korlesning). Under dette innøves fremdeles lydskriften, så at den kan tjene elevene til støtte under forberedelsen kjemme. Fonograf vil med fordel kunne anvendes ved uttale- og leseøvelser, til belysning såvel av de enkelte lyd som av intonasjonen. Samtidig kreves nøiaktig oversettelse (efter øret eller efter boken) av den leste tekst og dens enkelte ord, og de regelmessige bøiningsformer læres og innøves. I regelen vil man også straks kunne begynne å la elevene lære utenat mindre deler av hvad de har gjennemgått, og kreve det gjengitt muntlig og skriftlig (diktat). For mindre begavede elever faller imidlertid ofte sprogets uttale og rettskrivning 'særlig i begynnelsen meget vanskelig; det kan derfor anbefales, efter 3—4 ukers lesning å vende tilbake til begynnelsen. Nu —• om ikke før — begynner for alvor arbeidet med å lære utenat, gjenfortelle og samtale 26

Undervisningsplan for middelskolen 1925 s. 26 skann 32

Siter