Undervisningsplan for middelskolen 1925, s. 9 (skann 15)

9 i almindelighet vil være omkring en tekstside, opgis til stille gjennemlesning av hele klassen. Opgaven er at stykket skal leses med opmerksomheten konsentrert om innhaldet. Hernnder merker elevene sig alt som de ikke helt forstår (ord, talemåter, mening o.s.v.), eller som av en eller annen grunn forekommer dem særlig verdt å legge merke til (godt, betydningsfullt, treffende), eller som de finner påfallende, urimelig el. lign. Når så alle har fått tilstrekkelig tid til rolig gjennemlesning, opfordrøs de som har noen betmerkning å gjøre, til å markere dette, og læreren spør de forskjellige om hvad de har å si. Det som således anføres, diskuteres i klassen under lærerens ledelse, og resultatet fastslåes. Læreren bør, iallfall inntil metoden er fullt innarbeidet og viser sig å virke tilfredsstillende, ved spørsmål også til dem som ikke markerer forvisse sig om at alle virkelig har arbeidet som de skal under lesningen. Efterat således elevene er kommet frem med alt det som har vakt deres opmerksomhet, men også først da, omtaler læreren andre ting (realia og formalia) av interesse i teksten. Fordelen ved denne »stille lesning« er at elevene, fri som de er for høitlesningens spesielle krav til deres arbeidsenergi, kan konsentrere sig om innholldet, og således efterhånden vennes til tenksom lesning overbodet, hvorunder deres evne til tilegnelse så vel som deres kritiske vurdering av det leste utvikles. Skal den stille lesning gjøre den tilsiktede nytte i denne retning, bør teksten selvsagt være ny for elevene, ikke kjent på forhånd. Praktisk vil det derfor være at stoffet tål denne lesning tas fra særskilte hefter eller bøker, som elevene ikke tar med hjem. At læreren må stå på en slik fot med sin klasse at elevene både går til arbeidet med alvor, og med freidig åpenhet sier fra om alt som de bør si fra om, følger av sig seiv. Den stille lesning kan anvendes på alle middelskolens trin. Det vil være en støtte for morsmålsundervisningen om der for hver klasse kan innrettes et lite håndhibliotek, som elevene kan benytte til hjemmelesning. Der vil alltid være noen forskjell i opfatningen av hvor meget man kan rekke å lese kursorisk. Piå dette punkt må lærerne jo ha en viss frihet. Som et rimelig kursorisk pensum for hele middelskolen finner man å kunne sette 300 å 350 sider, hvorav en tredjedel landsmål. I dette kan også inngå noen prøver på svensk, hvis en skole så ønsker.

Undervisningsplan for middelskolen 1925 s. 9 skann 15

Funn på siden 8

Siter