Gymnasiet: lov, reglement, undervisningsplan og eksamensreglement 1911, s. 128 (skann 134)

— 128 — cienter), og de samme resultater utledes ved diskussion av formlene for de ukjendte. (Under den geometriske fremstilling av førstegradsligningen med 2 ukjendte medtages ogsaa den geometriske fremstilling av første gradsligningen med 1 ukjendt som specielt tilfælde). Derefter behandles fra samme synspunkt ligninger av 1ste grad med 3 ukjendte, først 1, saa 2, saa 3 saadanne ligninger. Ubestemte og bestemte ligningsopgaver. Derefter ligninger med 2 og 3 ukjendte hvor 1 av ligningene er av 2den grad, de øvrige av 1ste grad. Lette irrationale ligninger. Ligninger av høiere grad som kan indordnes under andengradsligninger. En almindelig oversigt over ligningers inddeling og grad. Herunder vises hvorledes fremgangsmaaten med at bygge ligningen op av røttene fører til en tredjegradsligning naar man har git 3 røtter, til en fjerdegradsligning naar man har git 4, o. s. v. Endvidere hvorledes man ved behandlingen av en ligning kan miste røtter eller indføre fremmede røtter. Andengradstrinomets opløsning i lineære faktorer, med anvendelse til forkortning av brøker og til diskussion av specielle trinomers variation. Maksimums- og minimumsbestemmelser. (Grafisk fremstilling av et par andengradstrinomer bør ledsage diskussionen av disse). Potenser med negative eksponenter, brøkeksponenter og irrationale eksponenter, med erkjendelse av at aˣ herved blir en sammenhængende funktion. Logaritmer. (Variationen av log x teorisk og grafisk). Formelen kₙ = k₀ (1 + P/100)ⁿ med anvendelser. Særskilt for reallinjen: Den aritmetiske og den geometriske række. Annuitetsregning. Nærmere

Gymnasiet: lov, reglement, undervisningsplan og eksamensreglement 1911 s. 128 skann 134

Siter