Gymnasiet: lov, reglement, undervisningsplan og eksamensreglement 1911, s. 109 (skann 115)

— 109 — ling av grundstoffene og deres forbindelser indarbeider nye kemiske begreper, fremstilles enkelte andre vigtige hovedtræk av den teoretiske kemi: loven om de multiple forhold i forbindelsen, atomteorien, Avogadros lov, valens, varmeutvikling (eller forbruk av varme) ved kemiske omsætninger, temperaturens, opløselighetsforholdenes og flygtighetsforholdenes indflydelse paa affiniteten, litt om dissociationen. Til yderligere indøvelse av det kemiske tegnsprog knytter man til bruken av de kemiske formler og ligninger lettere beregningsopgaver. Syre, base, salt defineres. Til slut — naar hele kemipensumet er gjennemgaat — gir man en mere sammenhængende og systematisk fremstilling av de behandlede punkter av den teoretiske kemi. Av elementene gjennemgaaes kun et utvalg. Av ikke-metaller: surstof, vandstof, kvælstof, svovel, klor, jod, kulstof, fosfor, silicium (arsenik og borsyre fremvises, og deres egenskaper, anvendelse og sammensætning omtales). Under kulstoffets kemi gjennemgaaes kuldioksyd, kuloksyd, sumpgas, æthylen, acetylen og lysgas samt petroleum; her falder det naturlig at indskyte et kapitel om brændematerialer og belysningsstoffer. Endvidere behandles i korthet: kulhydrater (stivelse, dekstrin, rørsukker, melkesukker, druesukker), alkoholer (gjæring og fermentvirkning, vin, øl, spiritus, brød), eddiksyre, melkesyre, fete syrer og fettstoffer (lys- og sæpefabrikation); eggehvitestoffer, litt om amider og amidosyrer. Av metaller omhandles: kalium, natrium, kalcium, aluminium, magnesium, sink, jern, tin, bly, kobber, kviksølv, sølv og guld (platina og radium nævnes). Elevene bør dog vite at der findes mange andre grundstoffer, og at flere av de omhandlede er at anse som

Gymnasiet: lov, reglement, undervisningsplan og eksamensreglement 1911 s. 109 skann 115

Siter