Målreising og språkpolitikk

Al Undervisning skal saa vidt muligt foregaa paa Børnenes eget Bygdemaal

Folkemaalet som Modersmaal og vort vanlige Bogmaal som det fremmede, men nærbeslægtede Sprog, der skal læres.

Målreisinga Ivar Aasen (omkr. 1850), Asbjørnsen og Moe, Kjerulf.

tiden etter 1830, med vekt på forståelse for språkpolitikk og målkløyving i Norge fram til våre dager

Språkpolitiske vedtak.

tiden etter 1830, med vekt på forståelse for språkpolitikk og målkløyving i Norge fram til våre dager

tida etter 1830, med vekt på å forstå språkpolitikk og målkløyving i Noreg fram til våre dagar

tida etter 1830, med vekt på å forstå språkpolitikk og målkløyving i Noreg fram til våre dagar

tida etter 1830, med vekt på å forstå språkpolitikk og målkløyving i Noreg fram til våre dagar

- tida etter 1830, med vekt på å forstå språkpolitikk og målkløyving i Noreg fram til våre dagar

- undersøkje språkleg variasjon i Noreg, som til dømes dialektar og sosiolektar, og drøfte den språkpolitiske situasjonen.

-undersøke språklig variasjon i Norge, som for eksempel dialekter og sosiolekter, og drøfte den språkpolitiske situasjonen.

- forklare bakgrunnen for at det er to likestilte norske målformer, og gjøre rede for språkdebatt og språklig variasjon i Norge i dag

- gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk på 1800-tallet

- gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra år 1900 til i dag

 forklare den historiske bakgrunnen for bokmål og nynorsk og reflektere over statusen til de offisielle språkene i Norge i dag