Skriftlige målformer

Saavidt muligt sikker og forstaaende Læsning af lette Stykker baade aa Folkemaalet og det almindelige Skriftsprog.

De skriftlige opgaver kan affattes saavel paa landsmaalet som paa det almindelige bogmaal: dog skal eleverne gives fornøden øvelse i skriftlig brug af det almindelige

Dog skal enhver elev gives fornøden øvelse i skriftlig brug af det almindelige bogmaal.

De skriftlige øvelser bør i tilfælde først bestaa i at gjengive paa landsmaal simple fortællinger eller skildringer, som eleven har læst paa bogmaalet (eller paa

Begge de skriftlige opgaver kan besvares saavel paa landsmaal som paa det almindelige bogmaal.

Ved artium gives to skriftlige opgaver. Disse kan besvares saavel paa landsmaalet som paa almindelig bokmaal.

Maalet er at elevene med færdighet skal kunne læse og forstaa landsmaalet og ha kjendskap til landsmaalets literatur.

I 1ste klasse læses en samling lettere digte og prosastykker, som foruten at byde et for dette alderstrin passende indhold tillike er skikket til at

I landsmaal vil naturlig opmerksomheten skarpere maatte rettes paa det rent sproglige, men dette bør ikke være til hinder for at ogsaa indholdet faar sin

Av hensyn til de skriftlige øvelser i landsmaal vil det dog som regel ikke la sig gjøre at skrive flere end 14 stiler i 1ste

Paa landsmaal diktat, omsætning fra bokmaal, og gjengivelser.

Landsmaalsdiktat, omsætning fra bokmaal til landsmaal og gjengivelser paa landsmaal.

Timene fordeles paa landsmaal og det almindelige bokmaal i samme forhold som i de andre klasser.

Fra 3dje middelklasse av gjennemgaaes mere nøiagtig et pensum som skal lægges op til middelskoleeksamen.

Dette sættes til omtrent 100 læseboksider, hvorav en tredjedel skal være landsmaal.

Av den tid som er beregnet til kursorisk læsning av landsmaal, kan, om læreren finder det tjenlig, i middelskolens 2 øverste klasser indtil 3 timer

Som et rimelig kursorisk pensum for hele middelskolen finder man at kunne sætte 300 å 350 sider, hvorav en tredjedel landsmaal.

Klasse 111 og IV. Læsning og gjennemgaaelse av et eksamenspensum paa 100 sider, hvorav en tredjedel skal være landsmaal.

Ved artium gives to skriftlige opgaver. Disse kan besvares saavel paa landsmaalet som paa almindelig bokmaal.

Hovedtrekk av landsmålets grammatiske eiendommeligheter gjennemgås.

Av den tid som er beregnet til kursorisk lesning av landsmål, kan i middelskolens 2 øverste klasser inntil 3 timer brukes til landsmålsdiktat.

Landsmål leses gjennem bele middelskolen, som en naturlig fortsettelse av den lesning som har funnet sted i folkeskolen.

Det leste — såvel det almindelige bokmål som landsmål — gjennemgåes i samtaler, og innholdet gjenfortelles.

På grunnlag av det elevene har lært i folkeskolen, skal elevene få et utvidet kjennskap til norsk språk — bokmål og nynorsk — og til

Hver elev kan velge om han vil bruke bokmål eller nynorsk til hovedmål.

I hver av klassene i realskolen skal om lag ⅔ av tiden nyttes til hovedmålet og ⅓ til sidemålet.

f) Øvingar i skriftleg bruk av begge målformer.

Når ein arbeider med gamalnorske tekster, bør ein stø opplæringa i nynorsk ved at elevane blir oppøvde i å nytta dette målet ved omsetjinga.

I slike klassar bør arbeidet med hovudmålet få om lag ⅔ av tida, arbeidet med sidemålet om lag ⅓, og det er naturleg at eksamenspensumet

Det vil vera nyttig om elevane les minst ei av dei vanlege lærebøkene på sidemålet sitt, t. d. læreboka i litteraturhistorie, Noregshistorie, geografi.

I hovudmålet skriv denne klassen 8—10 stilar av forteljande, skildrande eller lett resonnerande slag, og av desse om lag halvparten på skolen, 3—4 timar kvar

Skriftleg: Øving i omsetjing frå gamalnorsk til nynorsk kvar fjortande dag.

På grunnlag av det elevene har lært i folkeskolen, skal elevene få et utvidet kjennskap til norsk språk — bokmål og nynorsk — og til

I sidemålet brukes en kort, særskilt framstilling av grammatikken og rettskrivningen.

I hver av klassene i realskolen skal om lag ⅔ av tiden nyttes til hovedmålet og ⅓ til sidemålet.

Ved små skriftlige øvelser, diktater eller korte gjengivinger, gis elementær opplæring på skolen i sidemålet, gjennomsnittlig hver tredje uke i annet halvår.

f) Øvingar i skriftleg bruk av begge målformer.

Morsmålopplæringa i gymnaset skal læra elevane dei to offisielle skriftmåla i landet.

Når ein arbeider med gamalnorske tekster, bør ein stø opplæringa i nynorsk ved at elevane blir oppøvde i å nytta dette målet ved omsetjinga.

Han kan òg, om han vil, velja eit anna munnleg pensum enn fleirtalet i klassen, såleis at hans hovudmål blir rikelegare representert; men han har

Det vil vera nyttig om elevane les minst ei av dei vanlege lærebøkene på sidemålet sitt, t. d. læreboka i litteraturhistorie, Noregshistorie, geografi.

I slike klassar bør arbeidet med hovudmålet få om lag ⅔ av tida, arbeidet med sidemålet om lag ⅓, og det er naturleg at eksamenspensumet

To av verka skal vera på sidemålet.

Av poesien, det novellistiske og det essayistiske stoffet utanom dei serskilde verka skal minst ein tredjedel og høgst ein halvpart vera på sidemålet.

Når ein skal velja tekster på nynorsk, bør ein ta dei same omsyn som gjeld for bokmålstekstene.

å lese både bokmål og nynorsk med tydelig uttale og noenlunde riktig betoning

2. Lesing i denne og de følgende klasser skal elevene få øving i å lese både bokmål og nynorsk.

Pensum er satt til 225 sider, derav 1/3 på sidemålet og 10 sider dansk og svensk litteratur.

Elever som har store vansker med lesingen, kan slippe en del av sidemåls-stoffet og i stedet lese noen ekstra stykker på hovedmålet.

3. Å utvide elevenes kjennskap til norsk diktning og norsk språk, bokmål og nynorsk, og venne dem til å lese noe svensk og dansk litteratur.

I forbindelse med grammatikkundervisningen skal elevene også få kjennskap til de formelle særtrekk i den offisielle målformen som ikke er deres eget hovedmål.

Pensum er satt til 225 sider, derav 1 / 3 på sidemålet og 10 sider dansk og svensk litteratur.

Elever som har store vansker med å lese, kan slippe en del av sidemåls-stoffet og i stedet lese noen ekstra stykker på hovedmålet.

Om lag 1 / 3 av det en leser, skal være på sidemålet.

Når en begynner å lese stykker på sidemålet, vil det være naturlig at læreren orienterer om formverket i sidemålet.

Om lag 1 / 3 av det en leser, skal være på sidemålet.

I forbindelse med lesning på sidemålet kommer en inn på formverk og syntaks; arbeidet med disse ting skal tjene til å øke forståelsen av det

Sidemålets formverk må en ta teoretisk, gjerne i tilknytning til en kort grammatikk og i takt med de skriftlige øvingene.

Om lag 1 / 3 av det en leser, skal være på sidemålet.

En fortsetter med skriftlige øvinger i sidemålet for å øve inn rettskrivning, formverk og ordtilfang.

— å utvide elevenes kjennskap til norsk språk, bokmål og nynorsk, og lære elevene å bli glad i morsmålet sitt,

En del av tekstene må være på sidemålet.

I løpet av de tre siste skoleårene bør elevene ha lest minst 800 sider, av dem omtrent 1/3 på sidemålet.

En bør legge vekt på å finne likheter og ulikheter mellom bokmål og nynorsk når det gjelder ordvalg og ortografi.

De må få lese poesi og prosa på hovedmålet og sidemålet.

Sidemålsopplæringen skal øke elevenes kjennskap til de tale- og skriftnormer som brukes av andre landsmenn.

Elevene bør lære enkle vers, salmer og sanger på sidemålet.

På ungdomstrinnet kan elevene velge å lese enkelte lærebøker på sidemålet.

Oa lag en tredel av lesestoffet skal vser& på sidemålet»

!■« de * og*å få øving i å bruke notert tale- nål.

Dette gjelder for'begge språkformene.

Oppgavene til prøven i hovedmål vil vare noe vanskeligere em» til prøven i sidemål, både nlr det gjelder emne, bakgrunnsstoff og omfang* Dessuten må selvsagt

Videreføring av arbeidet i 1. op 2. årskurs. Det legges på større vekt på grundighet, og emnene tas opp i bredere sammenhenger.

å gi elevane noko kjennskap til framvoksteren av norsk mål og sambandet mellom norrøn og norsk målform i ny tid,

Eleven skal setje om ein ukjend norrøn tekst til bokmål eller nynorsk.

Omsetjinga kan vere til bokmål eller nynorsk.

Eie ve ne må få arbeide med språkstoff fra ulike målformer.

— å utvide elevenes kjennskap til norsk språk, bokmål og nynorsk, og lære elevene å bli glad i morsmålet sitt,

Sidemålslesning.

En del av tekstene må være på sidemålet.

En bør legge vekt på å finne likheter og ulikheter mellom bokmål og nynorsk når det gjelder ordvalg og ortografi.

De må få lese poesi og prosa på hovedmålet og sidemålet.

De to siste årene i grunnskolen kan elevene velge å lese enkelte lærebøker på sidemålet.

En må ikke kreve at elevene skal lese tekster på sidemålet før ordbildene har festet seg i hovedmålet.

Ein del av tekstane må vere på sidemålet.

Ein bør arbeide med å finne likskap og ulikskap mellom bokmål og nynorsk når det gjeld ordval og ortografi.

Dei må få lese £oesi og prosa på hovudmålet og sidemålet.

Dei to siste åra i grunnskolen kan elevane velje å lese somme lærebøker på sidemålet.

Om lag en tredel av lesestoffet skal være på sidemålet.

Dette gjelder for begge språkformene.

1. Sidemålskunnskap: Opplæring i formverket skriftlige og muntlige og setningslæren med øvinger

Det rent formelle må nå kunne reduseres til et minimum, og i stedet konsentreres innsatsen om skriftlig bruk av sidemålet, nå mest i lengre fremstillinger.

De oppgavetypene som er beskrevet ovenfor, vil inngå i et oppgavesett til den avsluttende prøven, både i hovedmål og sidemål.

Den skriftlige karakteren bygger på skriftlige oppgaver i hoved- og sidemål, unntatt de diagnostiske prøver. Prestasjoner i hovedmålet skal tillegges 2/3 vekt og i sidemålet

Elevane må øve opp den språklege uttrykksevna gjennom varierte oppgåver og allsidig stoffutval. Dei bør arbeide med både norsk hovudmål og norsk sidemål, og leggje

Om lag ein tredel av lesestoffet skal vere på sidemålet.

Dette gjeld for begge målformer.

I staden må ein konsentrere innsatsen om å bruke sidemålet skriftleg, mest i lengre framstillingar.

Dei oppgåvetypane som er omtalte ovanfor, vil gå inn i eit oppgåvesett til den avsluttande eksamen, både i hovudmål og sidemål.

- eit godt utval av klassesett med norsk skjønnlitteratur pa både hovudmålet og sidemålet

Elevane bor få lese enkel, nyare skjønnlitteratur, og begge målformene bør vere representerte.

På administrasjonslinja skal elevane bruke begge dei offisielle målformene.

Om lag 1/4 av poesien, det novellistiske stoffet og sakprosaen skal vere pa sidemålet. 1 '

I sidemålet må oppgåvene vere noko enklare enn i hovudmålet.

Om lag ein tredel av lesestoffet skal vere på sidemålet.

I staden må ein konsentrere innsatsen om å bruke sidemålet skriftleg, mest i lengre framstillingar.

Prestasjonane i hovudmålet skal telje om lag to tredelar og i sidemålet om lag ein tredel av den samla karakteren i norsk skriftleg.

Ein del av lesestoffet bør vere på sidemålet.

Ei fullgod norskopplæring må gi elevane kunnskapar i begge målformene og byggje opp ei positiv holdning til denne delen av morsmålopplæringa.

Sidemålsopplæringa skal integrerast i den vanlege norskundervisninga.

Begge målformene må vere representert i det litteraturutvalet ein les.

øving i å bruke språket både som hovudmål og sidemål

Slik må ein kunne auke elevane sin tame i å skrive og lese våre to offisielle målformer.

I arbeidet med sidemålet bør det vere stort rom for språklege øvingsoppgåver, der ein legg vekt på naturleg og klår bruk av språket i ulike

Desse øvingane vil vere både skriftlege og munnlege.

Vurderinga må byggje på målet for faget og på det stoffet som elevane har arbeidd med. I målet for faget er skriftleg og munnleg bruk

Prøver i sidemålet skal vere enklare enn prøver i hovudmålet.

Ca. en fjerdedel av det stoffet som elevene leser, skal være på sidemålet.

- øving i å lese og forstå ulike typer tekster på sidemålet, lære å forstå hvorfor vi har to skriftspråk og skjønne forholdet mellom skriftspråkene

Det er ikke et mål at elevene kan snakke sidemålet, men de må i størst mulig grad lære seg å forstå det både i tale

Muntlig og skriftlig ferdighet teller likt. Sidemålet skal inngå i vurderingen og gis en vekt som tilsvarer den andel av den totale undervisningstid som faget

Under vurderingen av prestasjonene i sidemålet må det tas hensyn til i hvilken grad elevene er i stand til å gjøre greie for karakteristiske trekk

Kandidater som kommer opp til muntlig prøve, må regne med at en del av stoffet som ligger til grunn for prøven, vil være på sidemålet.

Kring ein fjerdepart av arbeidsstoffet må vere på sidemålet.

IV. Opplæring i sidemål.

Dersom begge dei valde diktverka er på hovudmålet, må ein halvpart av lyrikken, det novellistiske stoffet og sakprosaen vere på sidemålet.

Då studieretninga for handels- og kontorfag og gir utdanning som er retta mot arbeidsoppgåver i offentlege etatar, har elevane rett til å få undervisning i

Vurderinga av sidemålet går inn i den skriftlege standpunktkarakteren, og må vektleggjast i høve til plassen det har hatt i norskfaget, dvs. med kring ein

Dei bør arbeide med både norsk hovudmål og norsk sidemål,

Dessutan må sjølvsagt krava til lengda, innhaldet og utforminga av svaret vere strengare for hovudmålet enn for sidemålet.

Dei oppgåvetypane som er omtalte ovanfor, vil gå inn i eit oppgavesett til den avsluttande eksamen, både i hovudmål og sidemål.

gje elevane gode kunnskapar i hovudmålet, kjennskap til sidemålet og dialektar, og utvikle tolerante haldningar til språk og språkbruk

Litterære tekstar på sidemålet vil gje kjennskap til fleire språklege og geografiske miljø i landet vårt, og vil skape forståing og respekt for bokmål, nynorsk

Dei bør etter kvart lære å leggje merke til skilnader mellom bokmål og nynorsk, og mellom talemålet på staden og dei to offisielle målformene.

- lære å uttrykkje seg skriftleg på sidemålet

Frå 5.-6. klasse ser dei etter kvart kva som er likt og ulikt i dei to skriftlege målformene.

Dei skal få grunnleggjande kunnskap om ordbruk, setningar (verbal uttrykksmåte på nynorsk), rettskriving og hovudreglar i formverket, slik at dei etter kvart kan skrive samanhengande

Der det høver, bør ein dra nytte av arbeidet med dialekt for å gjere det lettare å lære skriftleg sidemål.

– å gi elevene gode kunnskaper og ferdigheter i hovedmålet, kjennskap til sidemålet og dialekter, og utvikle tolerante holdninger til språk og språkbruk

Litterære tekster på sidemålet vil gi kjennskap til flere språklige og geografiske miljøer i vårt land, og vil skape forståelse og respekt for bokmål, nynorsk

De bør etter hvert lære å legge merke til forskjeller mellom bokmål og nynorsk, og mellom talemålet på stedet og de to offisielle målformene.

Elevene bør senest begynne å skrive på sidemålet fra 8. klasse.

Gjennom små, enkle eksempler bli klar over skillet dialekt – nynorsk – bokmål.

Gjennom undervisningen i sidemålet skal elevene få kunnskap om den andre av de to likestilte målformene i norsk.

Eksempler fra ordtilfang, ordlaging og ordbøyning (substantiv, verb).

Utvidet kjennskap til hva som er likt og ulikt i de to målformene.

bruke skriftspråket i hovudmålet i ulike samanhengar og kunne avpasse innhald og språkbruk etter situasjonen

bruke skriftspråket i hovudmålet i ulike samanhengar og kunne avpasse innhald og språkbruk etter situasjonen.

ha lese og kunne gjere greie for eit utval av nyare norsk skjønnlitteratur og sakprosa i begge målformer.

Elevane skal kunne bruke skriftspråket, både hovudmålet og sidemålet, i ulike samanhengar og kunne avpasse innhald og språkbruk etter situasjonen

ha kunnskap om skriftspråksituasjonen i Noreg, som tilhøvet mellom nynorsk og bokmål, offentleg målbruk, påverknad frå andre språk og nydanningar i språket vårt

kunne skrive lengre, samanhengande tekstar på hovudmål og sidemål i ulike sjangrar med større krav til innhald, oppbygging og språkføring

kunne uttrykkje seg klart og korrekt på hovudmålet og sidemålet

ha lese og kunne gjere greie for eit utval skjønnlitteratur og sakprosa i begge målformer frå 1900-talet.

Dersom eksamen i norsk består av to skriftlege eksamensdagar, skal den eine oppgåva skrivast på hovudmålet og den andre på sidemålet.

Elevane møter sidemålet tidleg og får høve til å prøve det ut gjennom lesing og skriving over lengre tid utan at dei skal vurderast.

Elevane skal utvikle varierte lesestrategiar og kunne lese tekstar på bokmål og nynorsk.

- fordjupe seg i lesing av bøker, til dømes leseprosjekt. Lese tekstar av nyare forfattarar på bokmål og nynorsk, noko på dansk og svensk. Bruke

-byrje å bruke sidemål som arbeidsspråk,

- bruke sidemål som arbeidsspråk for skriftleg arbeid i periodar

- arbeide med god språkføring og formell dugleik i bokmål og nynorsk knytt til arbeidet med eigne tekstar

bruke sidemål som arbeidsspråk for skriftlig arbeid i perioder

- begynne å bruke sidemål som arbeidsspråk, arbeide med tegnsetting og arbeide grundig med ortografi i egne tekster

De skal kunne lese og skrive på nynorsk og bokmål for å kunne være aktive deltakere i en nasjonal skrift-

Elevene skal utvikle varierte lesestrategier og kunne lese tekster på bokmål og nynorsk.

Elevene møter sidemålet tidlig og får anledning til å prøve det ut gjennom lesing og skriving over tid uten å skulle vurderes.

Selv om elever som får opplæringen sin etter læreplanen for norsk for elever med samisk som førstespråk, er fritatt for sidemålsopplæring, skal de lese og

Med utgangspunkt i denne språksituasjonen skal barn og unge få et bevisst forhold til språklig mangfold, og lære å lese og skrive både bokmål og

Det innebærer å kunne uttrykke seg med stadig større språklig sikkerhet på både hovedmål og sidemål.

- sammenligne språk og språkbruk i tekster på bokmål og nynorsk

- eksperimentere med skriving av enkle tekster på sidemål

- skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium

- gjøre rede for argumentasjonen i andres tekster og skrive egne argumenterende tekster på hovedmål og sidemål

- skrive kreative, informative og resonnerende tekster, litterære tolkninger og retoriske analyser på hovedmål og sidemål med utgangspunkt i norskfaglige tekster

De skal utforske og reflektere over skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, på svensk og dansk, og i oversatte tekster fra samiske og andre

De skal kunne skrive på hovedmål og sidemål i ulike sjangre og for ulike formål, og de skal kunne kombinere skrift med andre uttrykksformer.

Den første skriveopplæringen skal foregå på elevens hovedmål.

Skriving i norsk innebærer å uttrykke seg med en stadig større språklig sikkerhet på både hovedmål og sidemål.

 lytte til og samtale om skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk

utforske forskjeller og likheter mellom skriving på hovedmål og sidemål

 skrive tekster med god struktur og tekstbinding og mestre tegnsetting og rettskriving på hovedmål og sidemål

 mestre språklige formkrav på hovedmål og sidemål og skrive tekster med etterrettelig kildebruk og et presist og nyansert språk

mestre språklige formkrav på hovedmål og sidemål og skrive tekster med etterrettelig kildebruk og et presist og nyansert språk

analysere og tolke romaner, noveller, drama, lyrikk og sakprosa på bokmål og nynorsk fra 1850 til i dag og reflektere over tekstene i lys av