Språkhistorie

En saadan hverken altfor stor ellèr altfor liden Lærebog vil tillige i Anmærkninger kunne meddele en Del letfattelige Oplysninger (for de mere videbegjærlige Disciple) om

Gjennem et Udvalg af Bygdemaalenes og Landsmaalets Literatur orienteres Disciplene i vort Lands nuværende Sprogforhold og deres historiske Udvikling.

I Klasse I (1 Time i 2det Halvaar) forberedende Øvelser i Læsning og Udtale og til en foreløbig Orientering om de vigtigste Lydovergange fra Oldnorsken

i forbindelse hermed har erhvervet kjendskab til vort sprogs historiske udvikling

I forbindelse med oldnorsk og landsmaal gives en oversigt over de nuværende sproglige tilstande i vort land og vort sprogs historiske udvikling.

I forbindelse med landsmaal og oldnorsk skal desuden paa begge linjer være gjennemgaaet en kort oversigt over vort sprogs historiske udvikling.

En kort oversigt over vort progs historiske uåvikig gjennemgaaes i sammenhæng.

Til orientering for elevene gives der en oversigt over de nuværende sproglige tilstande i vort land og over vort sprogs historiske utvikling.

Desuten skal en kort oversigt over vort sprogs historiske utvikling være gjennemgaat.

En kort oversigt over vort sprogs historiske utvikling gjennemgaaes i sammenhæng.

4. Dei skal kjenna hovuddraga i norsk litteraturhistorie og i norsk språkhistorie.

c) Språkhistorie.

Litteraturhistorie tek ein naturleg i samband med litteraturlesnad, like eins språkhistorie.

Gjennom denne lesnaden skal dei læra å kjenna viktige sider ved gamalnorsk kulturliv og samfunnsliv og læra å sjå den kulturelle samanhengen mellom notid og

Elevane bør, så mykje som råd er, sjølve freista å finna fram til denne samanhengen mellom gamalt og nytt mål.

4. Dei skal kjenna hovuddraga i norsk litteraturhistorie og i norsk språkhistorie.

Litteraturhistorie tek ein naturleg i samband med litteraturlesnad, like eins språkhistorie.

Like etter nyttår les ein det samanhangande oversynet over norsk språkhistorie som ein skal ha med (om lag 10 t.).

Føremålet med denne lesnaden er å gjera elevane meir kjende med norsk folkedikting, gamal folketru, bygdeliv i eldre tid, og med sume av dei sermerkte

Elevane bør, så mykje som råd er, sjølve freista å finna fram til denne samanhengen mellom gamalt og nytt mål.

En trekker opp hovedlinjene i vårt språks utvikling og orienterer om de to offisielle målformer, dialekter og særspråk (yrkesspråk, sjargong).

En trekker opp hovedlinjene i vårt språks utvikling,

Kn trekker opp hovedlinjene i vårt språks utvikling, og viser slektskap med andre språk.

Hovedtrekkene i norsk språkhistorie.

Allerede fra 4. klassetrin og oppover må elevene få en enkel og saklig innføring i norsk språkhistorie.

Språklæren skal omfatte vanlige grammatiske emner som analyse, ordklasser, setningslære, rettskrivning, ordlære og hovedtrekk i vårt språks utvikling.

gjennomgåing av norsk språkhistorie med innføring i og kjennskap til norrønt aål og norske dialekter, og dessuten noe kjennskap til de andre nordiske språkene.

a: Emner tas opp til enkel behandling i forbindelse med bestemte aktiviteter eller spesielt stoff (i litteraturlesingen eller i arbeidet med språk- problem)

3, Språkhistorie, norrønt og norske dialekter:

kjennskap til viktige deler av ncrsk språkhistorie, med vekt på norrøn cg mellomnorsk tid» bl. a. med noe av utgangs- punktet for dialektutviklinger i norsk.

legge noe større vekt på språkhistorie, norrønt mål og dialekter. Velger en dette, kan periode- eller genrestudiet i lit tera turlesningen erstatte» med dette opplegget»

og sammenhengende innføring i norsk språkhistorie, sos skal gi elevene kjennskap til norsk språkutvikling og til noen av de historiske og språkhistoriske forutsetningene for denne

å gi elevane noko kjennskap til framvoksteren av norsk mål og sambandet mellom norrøn og norsk målform i ny tid,

Elevane skal sjå lydutviklinga i samanheng med den språkhistoriske framvoksteren.

Gjennorn slik jamføring mellom det gamle målet og norsk mål i vår tid skal elevane få auge på nokre av dei drivkrefter som har forma

a. Ei meir grundig innføring i norrøn lydlære på språkhistorisk bakgrunn og med tanke på korleis lydskifte viser seg i bøyingsverket.

Læraren må gi dei grammatiske og språkhistoriske forklaringane som er naudsynte til å forstå teksten.

Læraren forklarar og illustrerer viktige avsnitt av lydlæra og eldre språkhistorie.

Større ordbøker, hjelpebøker i norrøn historie, kulturhistorie, norsk bygdekultur, språkhistorie, stad- namnlitteratur osv.

I arbeidet med islandsk skal elevane lære å kjenne fellestrekk i islandsk og norsk språkutvikling, og sjå den ulikskap som har vakse fram mellom dei

Ein må og gi elevane kjennskap til bakgrunnen for den ordlaging som skjer i islandsk.

Norsk språk i utvikli

Hovedtrekkene i norsk språkhistorie.

Språklæren skal omfatte vanlige grammatiske emner som analyse, ordklasser, setningslære, rettskrivning, ordlære og hovedtrekk i vårt språks utvikling.

Når grunnformene er godt innlært, vil de fleste elevene ha interesse av å få kjennskap til andre skrifttyper og til skriftens historie for å ha

Her vil undervisning om bokstavenes og skriftens utvikling gjennom tidene være

12. Skrifthistorie

Alt frå 4. klassesteget og oppover må elevane få ei enkel og sakleg innføring i norsk språkhistorie.

Språklæra skal omfatte vanlege grammatiske emne som analyse, ordklassar, setningslære, rettskriving, teikn- setjing, ordlære og hovuddrag i norsk språkutvikling.

orientering om norsk språkutvikling og om aktuelle språkproblemer

gjennomgåing av norsk språkhistorie med innføring i og kjennskap til norrønt mål og norske dialekter, og dessuten noe kjennskap til de andre nordiske språkene.

Emner tas opp til enkel behandling i forbindelse med bestemte aktiviteter eller spesielt stoff (i litteraturlesningen eller i arbeidet med språk- problem)

og sammenhengende innføring i norsk språkhistorie, som skal gi elevene kjennskap til norsk språkutvikling og til noen av de historiske og språkhistoriske forutsetningene for denne

- få orientering om norsk språkutvikling og om aktuelle språkproblem slik at dei kan utvikle ei aktiv og medviten holdning til spraket

- gjennomgåing av norsk språkhistorie med innføring i norrønt mål og norske dfalektar, og noko kjennskap til dei andre nordiske spraka.

få orientering om norsk språkutvikling og om aktuelle språkproblem

gjennomgåing av norsk språkhistorie med innføring i norrønt mål og norske dialektar, og noko kjennskap til dei andre nordiske språka.

Innføring i viktig norsk språkhistorie, med vekt på norrøn og mellomnorsk tid, t.d. med litt av bakgrunnen for dialektutviklingar i norsk.

få orientering om norsk språkutvikling og aktuelle språkproblem, slik at dei kan utvikle ei aktiv og medviten holdning til språket.

Kjennskap til språkutviklinga i landet vårt er dessutan ein del av allmenndanninga.

gjennomgåing av norsk språkhistorie med innføring i norrønt mål og norske dialektar, og noko kjennskap til dei andre nordiske språka.

Innføring av viktige delar av norsk språkhistorie, med vekt på norrøn og mellomnorsk tid, bl.a. med noko av utgangspunktet for dialektutvik- lingar i norsk.

3. Språkhistorie, norrønt mål og norske dialektar

Innføring i viktig norsk språkhistorie, med vekt på

Elevane bør få ein viss kjennskap til skriftutviklinga i historisk samanheng.

lære noko om korleis språk er bygt opp, korleis språk utviklar seg hjå kvar einskild og stadig endrar seg i ein større historisk samanheng

Høgare opp i skolegangen bør elevane få høyre om striden om språkspørsmål og språknormering i norsk historie.

Gjennom nærliggjande døme bør elevane få syn for at språk endrar seg.

På ungdomssteget trekkjer ein opp hovudlinjene i norsk språkhistorie meir systematisk, med døme på systemendringar over tid (lydverk, ordtilfang, bøyingsverk).

Elevane bør få så mykje språkhistorisk kunnskap at dei forstår årsakene til at vi har to offisielle, jamstelte skriftspråk i Noreg.

På ungdomssteget bør elevane få så mykje språkhistorisk kunnskap at dei forstår årsakene til at vi har to offisielle, jamstelte skriftspråk.

– lære noe om hvordan språk er bygd opp, hvordan språk utvikler seg hos den enkelte og stadig forandrer seg i en større historisk sammenheng

På ungdomstrinnet trekker en opp hovedlinjene i norsk språkhistorie mer systematisk, med eksempler på systemendringer over tid (lydverk, ordtilfang, bøyningsverk).

Elevene bør få så mye språkhistorisk kunnskap at de forstår årsakene til at vi har to offisielle, likestilte skriftspråk i Norge.

Høyere opp i klassene bør elevene få høre om hvordan språk henger sammen med makt og avmakt, og om hvordan det har vært strid om

På ungdomstrinnet bør elevene få så mye språkhistorisk kunnskap at de forstår årsakene til at vi har to offisielle, likestilte skriftspråk, jf. språklære.

Samtidig kan de få innsikt i den språkhistoriske bakgrunnen for sin egen dialekt.

Språkhistorisk og språksosial bakgrunn.

Språkhistorie.

Gjennom språkhistoria skal elevane skjøne føresetnadene for dei to skriftspråka våre, forstå språksituasjonen i dag og samstundes utvikle språkleg toleranse.

kjenne hovudlinjene i norsk språkhistorie og ha kunnskap om språksituasjonen i Noreg i dag

ha kunnskap om viktige delar av norsk språkhistorie med særleg vekt på tida etter 1830

ha kunnskap om norsk språkhistorie frå ca. 1900 og fram til i dag

språkhistorisk emne

-arbeide med den nasjonale skriftkulturen fram til rundt 1850 og få innsikt i utviklinga av språk og skrift gjennom å arbeide med tekstar frå denne

- arbeide med litteratur, litteraturhistorie og språkhistorie i samanheng og i tilknyting til tekstar dei les

Fordypningsområder kan være barnespråkutvikling, egen språkutvikling, språkendringer i Norge, nordiske språk, hvordan norsk språk har tatt til seg samiske ord og uttrykksmåter, dialekter i nærmiljøet.

-arbeide med litteratur, litteraturhistorie og språkhistorie i sammenheng og i tilknytning til tekster de leser

finne ut noe om utviklingen av språk og skrift i tekster.

Elevene skal kjenne hovedtrekkene i norsk språk- og litteraturhistorie

Elevene skal utvikle en selvstendig forståelse av norsk språk og litteratur, og få innsikt i hvordan språk og tekster har endret seg over tid og

Elevene skal ha kunnskap om dagens språksituasjon i Norge og utforske dens historiske bakgrunn.

forklare den historiske bakgrunnen for bokmål og nynorsk

 gjøre rede for den historiske bakgrunnen for språksituasjonen i Norge i dag

gjøre rede for den historiske bakgrunnen for språksituasjonen i Norge i dag