Språklig variasjon

Gjennem et Udvalg af Bygdemaalenes og Landsmaalets Literatur orienteres Disciplene i vort Lands nuværende Sprogforhold og deres historiske Udvikling.

De skal have nogen rede paa bygdemaalenes stilling

Landsmaal. Der gives en kort oversigt over landets nuværende sprogtilstande (cfr. Nygaards Sproget i Norge i fortid og nutid, stykkerne det almindelige skrift%

I forbindelse hermed paavises nærmere de vigtigste skjelnemerker mellem bymaal og landsmaal samt mellem bygdemaalenes hovedgrene indbyrdes (cfr. Nygaards Sproget i Norge, side 12—14), uden

De skal ha nogen rede paa forholdet mellem bygdemaalene og ha læst nogen av de i dem bevarte folkeviser.

Der gives en kort oversigt over landets nuværende sprogforhold.

I forbindelse med læsning av landsmaalets grammatik og med literaturlæsningen paavises nærmere de vigtigste skjelnemerker mellem bygdemaalenes hovedgrener.

Under den almindelige grammatiklæsning paavises de vigtigste eiendommeligheter som særmerker landsmaalet, saaledes det vigtigste om vokaler og diftonger, om substantivenes kjøn, om substantivers, adjektivers, pronomeners

Herunder vil man saaledes komme ind paa synonymer, hvor det gjælder det heldigste valg av ord, om forskjel mellem talesprogets og skriftsprogets uttryk, om sætningenes

Herunder vil man således komme inn på synonym er, hvor det gjelder det heldigste valg av ord, forskjell mellem talesprogets og skrift sprogøts uttrykk, setningenes

Er sidemålet nynorsk, bør læreren jamføre med målføre (bygdemål eller bymål) som elevene kjenner.

Ved tekstgjennomgåinga bør ein halda fram likskap og ulikskap med nynorske målføre både når det gjeld grammatikk og ordtilfang.

Er sidemålet nynorsk, bør læreren jamføre med målføre (bygdemål eller bymål) som elevene kjenner.

Noko av det kursoriske pensumet kan vera i unormalisert form, så elevane kan læra å kjenna viktige dialektskilnader i det gamle målet.

Læreren gjør oppmerksom på forskjellene mellom talespråk og skriftspråk, dialekt og riksspråk, nynorsk og bokmål.

En trekker opp hovedlinjene i vårt språks utvikling og orienterer om de to offisielle målformer, dialekter og særspråk (yrkesspråk, sjargong).

og orienterer om de to offisielle målformer, dialekter og særspråk (yrkesspråk, sjargong).

Foruten utvalg av god litteratur bør en trekke inn dags- og ukepresse og reklame, og det språk barn og ungdom møter i bøker, blader, sangtekster,

Elevene skal lære å bruke sitt morsmål greit og naturlig. De må få kjennskap til sidemålet og de bør venne seg til å forstå forskjellige

På ungdomstrinnet bør en kunne ta opp problemene med stilblanding.

På de høyere klassetrinn vil en i arbeidet med språklæren mer bevisst forsøke å lære elevene å bruke det talte og skrevne språk saklig og

De må lære å akseptere at andre taler annerledes enn de selv, og en må prøve å vekke deres nyfikenhet overfor dialektuttrykk og ukjente ordlag

Kan skolen medvirke til å gjøre elevene mer fortrolige med andres språklige uttrykksform, vil dette kunne bidra til større respekt for dem som taler annerledes

gjennomgåing av norsk språkhistorie med innføring i og kjennskap til norrønt aål og norske dialekter, og dessuten noe kjennskap til de andre nordiske språkene.

Elevene bør også få br*ce sxn egen dxalekt og fa forståelse for verdien av dialektene og av god muntlxg språkføring.

a: Emner tas opp til enkel behandling i forbindelse med bestemte aktiviteter eller spesielt stoff (i litteraturlesingen eller i arbeidet med språk- problem)

a j Noe kjennskap til de viktigste dialekttrekkene i Norden bi. a. jamvekt, tjukk-1, palatalisering, blcite konsonanter, monoftongering, tonelap og >t#t til de viktigste dialektgrensene.

En innføring i norske dialekter, som skal gi elevene innsikt i de viktigste dialekttrekkene, i hovedinndelingen av dialektene og i avgrensingen av de enkelte nordiske

Et slikt kjennskap skai bidra til å øke elevenes forståelse for vår språksituasjon og dessuten gi den bakgrunn for å forstå dialekter i Norge og

Elevane skal venjast til å leggje merke til likskapar og ulikskapar og reflektere over dei.

dei skal få noko betre kjennskap til norske bygdemål.

Dialektar

Elevene skal lære å bruke sitt morsmål greit og naturlig. De må fa. kjennskap til sidemålet, og de bør venne seg til å forstå forskjellige

Elevane skal lære å bruke morsmålet sitt greitt og naturleg. Dei må få kjennskap til sidemålet, og dei bør venje seg til å forstå ulike

Sidemålsopplæringa skal gje elevane kjennskap til dei tale- og skriftnormer som blir brukte av andre landsmenn.

Kan skolen hjelpe til å gjere elevane kjende med andre språklege uttrykksformer, vil dette kunne skape større respekt for dei som talar annleis enn elevane

Elevene bør også få bruke sin egen dialekt og få forståelse for verdien av dialektene og av god muntlig språkføring.

Men de må også få øving i å bruke normert talemål.

Opplæringen bør ha som grunnlag en innføring i ulike språkfunksjoner, i forskjeller me 11 om. objektiv og subjektiv språkbruk, og i skrivesituasjonens betydning for språkbruken,

Emner tas opp til enkel behandling i forbindelse med bestemte aktiviteter eller spesielt stoff (i litteraturlesningen eller i arbeidet med språk- problem)

En innføring i norske dialekter, som skal gi elevene innsikt i de viktigste dialekttrekkene , i hovedinndelingen av dialektene og i avgrensingen av de enkelte

Elevene bør få bruke sin egen dialekt og få forståelse for verdien av dialektene og av god muntlig språkføring.

- gjennomgåing av norsk språkhistorie med innføring i norrønt mål og norske dfalektar, og noko kjennskap til dei andre nordiske spraka.

Elevane bør også få bruke sin eigen dialekt og lære å forstå verdien av dialektane og av god munnleg språkføring.

Ein skal lese ca. fem ulike dialektprøver med dette siktemålet.

Ein må også ta sikte pa å ove opp evna til å vurdere korleis språket verkar i ulike situasjonar og samanhengar.

Elevane bør også få bruke sin eigen dialekt og lære å forstå verdien av dialektane og av god munnleg språkføring.

Noko kjennskap til dei viktigaste dialekttrekka i Noreg (jamvekt, tjukk 1, palatalisering, blaute konsonantar) og til dei viktigaste dialektgrensene,

sikte på å lære dei respekt for eigen og andre dialektar.

Det er derfor viktig at elevane får kjennskap til dei viktigaste målmerka.

- å nytte talemål og kunne tolerere talemål og godta dette som ei naturleg uttrykksform, og som ein vesentlig del av den einskildes identitet

dialektar

Opplæringen i sidemål i ettårige grunnkurs må ta sikte på å gi elevene saklig kunnskap om den språksituasjon vi har her i landet, og om

Det er sjølvsagt at elevane får bruke dialekten sin i munnleg norsk.

dialektane våre

Elevane bør også få bruke sin eigen dialekt og lære å forstå verdien av dialektane og av god munnleg språkføring.

noko kjennskap til dei viktigaste dialekttrekka i Noreg (jamvekt, tjukk 1, palatalisering, blaute konsonantar) og til dei viktigaste dialektgrensene, for at elevane skal forstå og

Dessutan blir det kravt ei grundig innføring i dialektane, idet ein skal gå igjennom om lag fem sider dialektprøver ekstra frå ulike kantar av landet.

Noko kjennskap til dei viktigaste dialekttrekka i Noreg (jamvekt, tjukk 1, palatalisering, blaute konsonantar) og til dei viktigaste dialektgrensene, for at elevane skal forstå og

gje elevane gode kunnskapar i hovudmålet, kjennskap til sidemålet og dialektar, og utvikle tolerante haldningar til språk og språkbruk

Elevane lærer språk og lærer om språk ved åta del i varierte språksituasjonar munnlege og skriftlege, formelle og uformelle, litterære og kvardagslege.

Fagplanen legg opp til at elevane skal få møte den språklege variasjonsrikdommen og dei kulturelle fellesverdiane som er knytte til fagtradisjonen i vid forstand.

På høgare klassesteg må elevane få innsikt i korleis vi endrar og varierer språkbruken etter samanheng og situasjon.

Klargjering av korleis ein best varierer uttrykksforma for å nå fram med bodskapen sin.

utvikle respekt og toleranse for talemålet til andre

Elevane skal kjenne nokre av dei viktigaste målmerka i norske dialektar, og få sjå døme på korleis dialektane

Der det er naturleg, kan elevane studere korleis ord og uttrykk heng saman med sed og skikk før og no.

Rollespel kan vere tenleg for å få fram ulike sendar- og mottakarsituasjonar.

Elevane må få hjelp til å setje ord på slike viktige røynsler i språkleg kommunikasjon.

- lære meir om variasjonsbreidda i norsk språk

– å gi elevene gode kunnskaper og ferdigheter i hovedmålet, kjennskap til sidemålet og dialekter, og utvikle tolerante holdninger til språk og språkbruk

Det er også et overordnet mål med planen å verne om samtaleformen og norsk talemål, og dermed også ta vare på de levende talemålsvariantene i

– se hvordan språkbruken varierer i ulike situasjoner og sammenhenger

De bør etter hvert lære å legge merke til forskjeller mellom bokmål og nynorsk, og mellom talemålet på stedet og de to offisielle målformene.

De opplever, ofte ubevisst, hvordan muntlig og skriftlig språkbruk varierer i ulike situasjoner og sammenhenger.

Rollespill kan være tjenlig for å få fram ulike sender- og mottakersituasjoner.

Elevene må få hjelp til å sette ord på slike viktige erfaringer i språklig kommunikasjon.

– lære mer om variasjonsbredden i norsk språk

Elevene må så langt råd er, få arbeide med og lære å bli oppmerksom på unorske innslag i radio, fjernsyn og aviser.

Undervisningen må gi elevene innblikk i forskjeller mellom talespråk og skriftspråk. Dette gjelder selvsagt uttale, men uttrykksmåter og språkbruksregler er like viktige.

Etter hvert som tilfanget av norske ord og setningsstrukturer øker, må elevene bevisstgjøres på hvordan ord og setninger ser ut på munnen.

Det er derfor viktig at norskopplæringa framelskar språkleg medvit, slik at elevane styrkjer den språklege sjølvkjensla, samstundes som dei lærer seg å respektere andre språklege

kjenne ulike variantar av talemålet i sitt eige miljø

-kjenne ulike variantar av talemålet med utgangspunkt i eige miljø (fagspråk, gruppespråk, dialektar, sosiolektar og slang)

kjenne ulike variantar av talemålet med utgangspunkt i eige miljø (dialektar, sosiolektar, fagspråk, gruppespråk og slang)

kjenne tilhøvet mellom sitt eige talemål og skriftspråka våre

ha kunnskap om dei viktigaste målmerka og kunne bruke dei i heimfesting av dialektar

ha kunnskap om sosial variasjon i språket ( t.d. sosiolektar, gruppespråk og fagspråk )

Elevane skal kjenne hovudtrekka i norsk språkhistorie og litteraturhistorie og vidareutvikle forståinga si av den rolla språk og tekst spelar i kultur og samfunn.

- undersøkje språkleg variasjon i Noreg, som til dømes dialektar og sosiolektar, og drøfte den språkpolitiske situasjonen.

Fordypningsområder kan være lokale forfattere og historiefortellere, litteratur, ungdomskulturelle ytringsformer, leker, historisk stoff, språk, for eksempel dialekt, sosiolekt, språkendring, navnegranskning, for eksempel stedsnavn og slektsnavn,

Fordypningsområder kan være barnespråkutvikling, egen språkutvikling, språkendringer i Norge, nordiske språk, hvordan norsk språk har tatt til seg samiske ord og uttrykksmåter, dialekter i nærmiljøet.

-undersøke språklig variasjon i Norge, som for eksempel dialekter og sosiolekter, og drøfte den språkpolitiske situasjonen.

-finne ut noe om hvordan talemålet i Norge har forandret seg og hva som har påvirket talemålsutviklingen.

De skal vite noe om hva som påvirker språkbruk over tid,

Registrere hvordan språket vi bruker, påvirker situasjonen

Elevene skal møte muntlige tekster fra ulike kulturer, og erfare mangfold og variasjon.

Derfor blir språkvariasjon og sjanger viktige elementer i opplæringen.

bli kjent med ulike dialekter og skriftspråk, og om forholdet mellom nynorsk og bokmål, for å få innblikk i særtrekk ved språket

- lytte til ulike norske dialektprøver og forsøke å plassere dem i en landsdel

lære noe om hvordan språk varierer etter situasjon, tid og sted, og observere noen særtrekk ved dialekter og sosiolekter

De skal utvikle et bredt og variert ordforråd.

De skal ha noe kjennskap til variasjon og bredde i muntlige og skriftlige sjangrer og kunne bruke språket aktivt og nyansert i ulike språksituasjoner.

Med utgangspunkt i denne språksituasjonen skal barn og unge få et bevisst forhold til språklig mangfold, og lære å lese og skrive både bokmål og

- beskrive eget talemål og sammenligne med andres

- sammenligne talemål i eget miljø med noen andre talemålsvarianter og med de skriftlige målformene bokmål og nynorsk

- forklare bakgrunnen for at det er to likestilte norske målformer, og gjøre rede for språkdebatt og språklig variasjon i Norge i dag

- beskrive og vurdere hvordan språk og sjangere brukes av representanter for ulike yrkesgrupper og i ulike sosiale sammenhenger

- gjøre rede for særtrekk ved et utvalg norske talemålsvarianter og reflektere over forhold som kan påvirke utviklingen av talemål

 utforske og samtale om språklig variasjon og mangfold i nærmiljøet

 utforske og reflektere over sammenhengen mellom språk og identitet

utforske språklig variasjon og mangfold i Norge og reflektere over holdninger til ulike språk og talespråkvarianter

 sammenligne særtrekk ved norsk med andre språk og vise hvordan språklige møter kan skape språkendringer

 sammenligne særtrekk ved norsk med andre språk og vise hvordan språklige møter kan skape språkendringer

 gjøre rede for endringer i talespråk i Norge i dag og reflektere over sammenhenger mellom språk, kultur og identitet