R76 · Kjernefag, vgs · 1992 (6. utgåve), s. 94 (skann 96)

Norsk grunnkurs, alternativ plan for fremmedspråklige elever 94 I grunnkurset bør det legges betydelig større vekt på den språklige enn på den litterære delen av faget. Et hovedmål for undervisninga er å lære elevene å bruke norsk så rett og greit som mulig. Kunnskapene i språket skal derfor først og fremst hjelpe dem til å nå dette målet og dernest motivere dem for å lære seg norsk som redskapsfag. Elevene kan utvikle sin språklige uttrykksevne i den norske målformen de har valgt, både gjennom øvinger (skriftlige og muntlige, f.eks. øvinger i språklaboratorium) og gjennom å lese allsidig stoff på norsk, også oversatt litteratur, helst fra elevenes morsmål, ev. nasjonalspråk. Særlig må en la elevene få anledning til å øve seg i norsk muntlig så mye som mulig. Litteraturlesinga er den del av undervisninga. Selv om et viktig mål er å gjøre elevene glade i å lese, både skjønnlitteratur og sakprosa, er det for de elevene som følger denne fagplanen, like viktig å utvide sitt norske ordforråd og kjennskapet til norsk kultur-, samfunns- og yrkesliv i nåtida. Det kan ikke stilles krav om at elever som følger denne planen, skal lese tekster på sidemålet. Gjennom undervisninga i faget må elevene få øve seg i ulike arbeidsmåter - individuelt og sammen med andre - og få veiledning og øving i å bruke hjelpemidler som kan fremme effektiv læring og orientering i faget. En må legge vekt på å skape gode og naturlige samarbeidsformer. Et positivt miljø i klassen eller gruppa har mye å si for den personlige veksten og modninga, som er et viktig mål for undervisninga. 3. ARBEIDSSTOFF 3.1 . Målets konsekvenser for utvalg av arbeidsstoff Oppgaver og aktiviteter må velges med tanke på at de best mulig skal utvikle lese- og høreforståelse og språklige egenferdigheter hos elevene. Særlig viktig er det å velge lesestoff av rett vanskegrad og arbeidsformer som passer for det nivået den enkelte elev står på. Når det gjelder faglig nivå og progresjon, er det viktig at undervisningsopplegget i norskfaget tar utgangspunkt i forutsetningene til hver enkelt elev, og i nivået til klassen. Forutsetningene til elevene vil derfor i vesentlig grad avgjøre hvor stor vekt en skal legge på de ulike emnene i emnelista. Emnelista er veiledende. 3.2. Emneliste 3.2.1. Språklig opplæring Etter denne planen er utviklinga av elevenes språkferdigheter («de fire ferdigheter»: lese, lytte, skrive, tale) et hovedsiktemål, og undervisninga må innrettes mot dette målet.

R76 · Kjernefag, vgs · 1992 (6. utgåve) s. 94 skann 96

Siter