R76 · Kjernefag, vgs · 1992 (6. utgåve), s. 250 (skann 252)

Samisk som førstespråk i grunnkurs 250 Differensiering må derfor være naturlig. Ved den individuelle differensieringen bør elevene som har samisk bakgrunn også få hjelp til å bli klar over dialekttrekk hos seg selv og hos hverandre, når det gjelder lydsystem, endingssystemer, setningsbygning og ordbetydning. De bør få hjelp til å bruke hjemmespråket sitt til å utvikle et felles bruksspråk, og slik at de lærer å godta andres dialektvarianter som likeverdig med sin egen. Undervisningen må ha et viktig praktisk siktemål: — å gi elevene ferdigheter i bruken av samisk i tale og skrift, både for sin egen del og for at de skal ha nytte av det i yrket sitt. I muntlige og skriftlige øvinger må det legges vekt på bruken av samisk i yrkessammenheng, fordi elevene gjennom faget skal forberedes for virksomhet og yrke i et samisk lokalsamfunn, eller til arbeid der de skal betjene samisk-språklige. Men undervisningen i samisk som førstespråk skal også utvikle sansen for de allmenne verdiene i morsmålsfaget: — kjennskap til og forståelse av litteraturen på samisk - kjennskap til den samiske kulturen - kjennskap til forholda som følger av at mennesker med ulike språk og kulturer lever sammen i lokalsamfunn og rikssamfunnet. 3. ARBEIDSSTOFF 3.1 . Utvalg av arbeidsstoff Samisk som førstespråk er både et allmenndannende fag, og et fag elevene skal ha nytte av i sitt framtidige yrke innenfor handels- og kontorfag. Når en velger undervisningsstoff, må en derfor forsøke å finne stoff som er tilpasset bakgrunnen og opplæringsnivået hos eleven og linjevalget i videre forstand. Det vil ventelig være relativt lite stoff på samisk som omhandler næringsvirksomhet innenfor handels- og kontorsektoren, men yrkesrettet stoff innenfor andre sektorer kan også brukes. Dette kan være muntlige eller skriftlige tekster om samisk kunst og brukskunst, reindrift, organisasjonsvirksomhet 0.1. Samtidskunnskapen og samfunnskunnskapen elevene får i faget samisk, skal for det meste dreie seg om samiske forhold og nærings- og samfunnslivet hos samene. For å kunne se disse forholdene i en videre sammenheng, bør elevene få kjennskap til økonomiske og samfunnsmessige forhold lokalt og regionalt og i landet for øvrig. Vi har i denne fagplanen ikke funnet det naturlig å skille mellom kjernestoff og tilvalgsstoff. Vi vil likevel minne om at læreren i samråd med elevene bestemmer vektleggingen av emner, og at det ikke er hensikten at alle elever skal gjennomgå alle emnene i emnelista.

R76 · Kjernefag, vgs · 1992 (6. utgåve) s. 250 skann 252

Siter