R76 · Kjernefag, vgs · 1992 (6. utgåve), s. 187 (skann 189)

Norsk som førstespråk for elevar med samisk som andrespråk 187 3.2. Kommentarar til emnelistene Dersom arbeidet med faget ut frå emnelistene ovanfor skal ha nokon verdi, er det viktig med eit stofftilfang som er breitt og variert i presentasjonsmåte og vanskegrad, slik at ulike elevar kan arbeide med stoffet på ulike nivå. Det er viktig å ta utgangspunkt i ein del stoff frå kvardagen til elevane, både for å motivere og for å hjelpe dei til å forstå samanhengar i livssituasjonen deira. For elevar i toårig grunnkurs gjeld at ved skriftleg og munnleg øving i å bruke språket bør ein ta ein del av stoffet frå eit aktuelt språkmateriale i den studieretninga elevane har valt. Graden av stoffleg differensiering og graden av fordjuping vil vere avhengig av evnene og føresetnadene til elevane og av den studieretninga dei har i det 2årige grunnkurset. 4. ARBEIDSMÅTAR Fagplanen må gi eit rimeleg tilbod til alle elevane på årssteget med den spreiing i evner, interesser og anlegg som ein må vente å finne der. Faget norsk spenner over mange ulike typar stoff og over mange aktivitetar. Det er derfor særs viktig at ein arbeider med dei ulike sidene av faget etter ein grei plan, slik at formålet og gangen i øvingane er klar for elevane, og slik at dei kan få ei mest mogeleg aktiv øving. I samarbeid med læraren må elevane få rimeleg høve til å arbeide med emne som dei har spesiell interesse for, og dei må få hjelp til å finne stoff og til å planleggje eit arbeid. Ei viktig side av undervisninga er altså å lære elevane å arbeide slik at dei i aukande grad kan planleggje sitt eige arbeid og ta ansvaret for si eiga læring. Elevane må få høve til å samarbeide om oppgåver som engasjerer dei i faget. Dei må få oppgåver som kan utvikle evna til sjølvstendig og kritisk vurdering, til toleranse og samarbeidsvilje. Elevane må få arbeidsoppgåver som kan auke kunnskapen og innsikta deira i ulike emne, og som kan gi dei øving i å bruke kunnskapane i meiningsfull samanheng. Dei nye arbeidsmåtane og samarbeidsformene vil skape ein ny situasjon for læraren. Dei vil føre til at han eller ho ved sida av å vere kunnskapsformidlar i stigande grad må ta på seg rolla som studierettleiar og planleggjar for elevane. Det er vanskeleg å skilje klart mellom arbeidsformer og undervisningsformer fordi dei i læresituasjonen stadig går over i kvarandre. 4.1. Arbeidsformer Val av arbeidsformer vil vere avhengig av kva stoff ein har og omfanget av det, føresetnadene til elevane, den tida ein har til disposisjon, romma, utstyret og hjelpemidla på skolen, og ein samla plan for undervisninga i faget. Berre læraren i samråd med elevane kan ha god nok oversikt over desse og andre forhold. Saman med elevane må læraren derfor finne fram til kva for arbeidsformer som vil høve

R76 · Kjernefag, vgs · 1992 (6. utgåve) s. 187 skann 189

Siter