R76 · Kjernefag, vgs · 1985 (4. utgåve), s. 47 (skann 51)

4. Læreplan. Del 2 47 4.2 Arbeidsformer Valg av arbeidsformer vil være avhengig av hva slags stoff en har og omfanget av det, språk-kunnskapene og forutsetningene til elevene, den tida en har til disposisjon, rommene, utstyret og hjelpemidlene i skolen, og en samlet plan for undervisningen i faget. Bare læreren i samråd med elevene kan ha god nok oversikt over disse og andre forhold. Sammen med elevene må læreren derfor finne fram til hva slags arbeidsformer som vil passe best for de enkelte delemnene. For elever som folger denne planen, er valget av arbeidsformer særdeles viktig. Gjennom å høre og å bruke språket seiv utvikles elevenes evne til å bruke språket'mest mulig flytende og korrekt i meningsfylt sammenheng. En må derfor legge opp til at de fremmedspråklige eleverte får anledning til å tale språket så ofte som mulig. Læreren må hjelpe elevene med å øve inn god uttale, rett tonelag og intonasjon og å øve inn og utvide ordforrådet og setningsmønstrene. Elevene kan ha ulike personlige forutsetninger og evner når det gjelder uttale. Undervisningen og kravet til prestasjonene bør derfor så langt det er mulig være tilpasset hver enkelt elev. Videre må en være oppmerksom på at de fremmedspråklige elevene vanligvis vil vise en sterk språklig utvikling gjennom de tre årstrinnene. Det er derfor ikke å vente at elevene vil makte å delta i alle former for aktiviteter før på siste årstrinnet. Arbeidsformene nedenfor kan komme på tale i de fleste gruppene og klassene: Frie muntlige aktiviteter må være en vesentlig del av opplæringa i norskfaget. Av slike aktiviteter kan en nevne: Orientering fra lærer om oppgåver og arbeid, gjennomgåing av stoff, spørsmål og svar, samtale om ulike emner og diskusjon. Særlig viktig er det å få i stand samtale mellom elevene i klassen. Ved muntlig eksaminasjon må en være oppmerksom på at elevenes konsentrasjon om det språklige uttrykk vil kunne gå ut over det faglige innholdet i prestasjonen. Slike muntlige aktiviteter vil en måtte bruke på alle årstrinn, men en aktiv deltakelse fra de fremmedspråklige elevenes side er avhengig av det språklige nivå elevene befinner seg på. Dette må tas i betraktning når en vurderer elevenes deltakelse i slike former for aktivitet. Leseøvinger med veiledning skal hjelpe elevene til bedre og sikrere uttale, tydeligere og mer sammenhengende lesning og klarere framføring av stoffet. Leseøvingene må en knytte til kjent stoff av ulikt slag med stigende vanskegrad. Slike øvinger vil det særlig være naturlig å ta opp på de to første årstrinn. Ordskifte med innledning og oppsummering har en naturlig plass i norskopplæringa. For de fremmedspråklige elevene vil i mange tilfeller denne arbeidsformen være for krevende til aktiv deltakelse. De fremmedspråklige elevene har behov for en mer detaljert og hyppig

R76 · Kjernefag, vgs · 1985 (4. utgåve) s. 47 skann 51

Siter