R76 · Kjernefag, vgs · 1985 (4. utgåve), s. 186 (skann 190)

186 av fysikken, samtidig som stoffet gir nødvendige grunnbegreper for arbeidet med kjemi og biologi. Fagstoffet skal også gi et visst perspektiv over noen aktuelle områder innen moderne fysikk. Det fysiske stoffet kan starte med mekanikk, og en gjør rede for grunnbegrepene. Deretter kan en gå over til de avledede størrelser fart og akselerasjon. Med utgangspunkt i begrepet akselerasjon innføres begrepet kraft ved hjelp av Newtons 2. lov. Kraft leder naturlig til begrepet arbeid, og dermed har en lagt grunnlaget for det meget viktige begrepet energi. I forbindelse med energi bør en komme litt inn på energiens bevarelse. Behandlingen av stoffet må ikke gjøres så matematisk og stringent at bare en del av elevgruppen får et tilfredsstillende utbytte av undervisningen Varmelæren bør komme i nær tilknytning til tilsvarende stoff i kjemien. Begrepene varme og indre energi må brukes korrekt. Elektrisitetslæren kan starte med enkel elektrostatikk, og deretter kan strøm innføres som ladning i bevegelse. Tilknytningspunktene til kjemi er åpenbare, og en størst mulig grad av samordning bør tilstrebes. Under den kjemiske delen av stoffet kan en begynne med å gi en beskrivelse av atomenes elektronstruktur og oppbyggingen av de 20 første grunnstoffene. Det må gjøres rede for elektronstrukturens betydning for stoffenes kjemiske egenskaper. På dette grunnlag kan en så presentere grunnstoffenes periodiske system og bindingslæren. Det er imidlertid ingsn ting i veien for å legge dette stoffet mer eksperimentelt opp, trekke fram karakteristiske reaksjonsforhpld, og deretter sette opp det periodiske system. Litt om emisjon og absorbsjon av stråling bør knyttes til atomteorien, da biologi har bruk for absorbsjon av lys. Med utgangspunkt at vann er et polart molekyl, gis det eksempler på hvordan vann virker som losningsmiddel. Den kjemiske reaksjonslære vil i første rekke behandle syre—base og redoksreaksjoner. Disse reaksjoner vil best illustreres ved reaksjoner i losning, i hovedsak med vann som losningsmiddel. En viss oversikt over uorganisk og organisk stoffkjemi må elevene tilegne seg. Der det er mulig bør stoff fra spesiell uorganisk og organisk kjemi trekkes inn for å belyse teorien i den generelle delen av kjemien. Elevene må få noen trening i å skrive reaksjonslikninger. Emnene i biologidelen avspeiler noen av utviklingstendensene i moderne biologi. Aktuelt stoff kan med fordel trekkes inn i undervisningen, og en vil lett kunne gi eksempler på den praktiske nytte en kan ha av biologien. Skal malene for biologiundervisningen nås, er det nødvendig med kunnskap om livets byggestein, cellen. En del fysiologiske problemer må behandles. De deskriptive disipliner (anatomi, morfologi og systematikk) kan ikke få noen bred plass, men de deler av disse fagområde r som har betydning for behandling av emnene i kjernestoffet, må kort repeteres. (F.eks. planteanatomi i forbindelse med fotosyntesen.) I arvelaeren vil det være naturlig å bruke arvelighetsforhold hos mennesket som eksempler.

R76 · Kjernefag, vgs · 1985 (4. utgåve) s. 186 skann 190

Siter