R76 · Kjernefag, vgs · 1985 (4. utgåve), s. 126 (skann 130)

126 3.2.2 Litteratur For undervisninga etter denne planen er det viktig å velge tekster etter elevenes forutsetninger. Seiv om litteraturlesinga først og fremst skal utvikle språklige kunnskaper og ferdigheter, bør den også vekke leselyst og leseglede hos elevene. For at elevene skal møte ulike genrer, språkvarianter og ordforråd, bør stoffet hentes fra ulike emne- og språkområder. Fordi aviser, ukeblad og massemedier spiller en så viktig rolle som informasjonskilder i vår tid, bør slikt stoff brukes i undervisninga. Lesestoffet, norsk eller utenlandsk i norsk oversettelse, bør fortrinnsvis være hentet fra 20. århundre, men eldre litteratur som føreligger i moderne språkdrakt, kan også leses (f.eks. eventyr). Mengden av lesestoff vil være avhengig av elevenes forutsetninger, og bør omfatte - et utvalg av fortellinger og noveller (norske eller utenlandske i norsk oversettelse) et utvalg samtidsorienterende tekster - dikt og/eller sanger 3.3 Kommentarer til emnelista 3.3.1 Den språklige opplæringa Målet med den formelle språkopplæringa i norsk er at elevene lærer å bruke språket hensiktsmessig skriftlig og muntlig. Det er elevens nivå som bestemmer hva som skal tas opp og hvor langt en skal gå i fordypning og omfang. Grammatikken er et viktig hjelpemiddel for å fremme elevens språklige utvikling. Det er derfor ikke meningen at alle deler av skolegrammatikken skal gjennomgås. 3.3.2 Litteratur En står fritt når det gjelder å velge litterære tekster, men elev og lærer bør samarbeide om stoffutvalget og arbeidsmåten. Det er viktig å være klar over at ulike elever kan arbeide med stoffet på ulike nivå. Aviser, tidsskrifter 0.1. kan gi mange impulser til arbeidsoppgåver, men elevene må få øving i å vurdere stoffet kritisk. >,

R76 · Kjernefag, vgs · 1985 (4. utgåve) s. 126 skann 130

Siter