R76 · Kjernefag, vgs · 1976, s. 72 (skann 74)

72 arbeidsplanen, bør han så langt råd er ta med i opplegget dei ønska om emne og arbeidsformer som elevane set fram. Ein føresetnad for å kunne utvikle språkevna er aktiv øving. For å få mest mogeleg aktiv skriftleg språkøving må ein arbeide ut sjølvinstruerande og sjølvkontrollerande oppgåver. Arbeidsoppgåvene må formast ut slik at dei kan auke dei kunnskapane og den innsikta elevane har i emnet, og gje dei øving i å nytte ut kunnskapane i ein meiningsfylt samanheng. Elevane vil ha ulike føresetnader når det gjeld både evner og modnadsgrad. Ein må også rekne med ei spreiing i alder og røynsler, bla. av di ein del av elevane kan ha vore kortare eller lengre tid ute i yrkeslivet før dei held fram med skolegangen sin. Det er viktig at ein lét dei ulike røyns lene elevane har, kome til nytte i samarbeidet om oppgåver og emne ein tek opp. Elevane kan på den måten fylle ut kvarandre, samtidig som dei utviklar toleransen og evna til å samarbeide. Skal elevane kunne samarbeide, må dei få øving i å arbeide i grupper. Jamvel om mange elevar har ein viss kjennskap til denne arbeidsforma, er ho uvan for dei fleste, og ho set store krav til sjølvdisiplinen. Det blir derfor ei viktig side ved undervisninga å lære elevane å arbeide under eige ansvar, både individuelt og i grupper. 4.2. Arbeidsformer Når ein vel arbeidsformer, må ein ta omsyn til kva slags stoff ein skal ta opp, kor omfattande det er, kva for føresetnader elevane har, tida ein rår over, rom, utstyr og andre arbeidstilhøve på skolen. Berre læraren i samråd med elevane har god nok oversikt over desse og andre tilhøve ved skolen. Saman med elevane må ein derfor finne fram til kva for arbeidsformer som høver best for dei enkelte delemna. Desse arbeidsformene er aktuelle: MUNNLEGE ARBEIDSFORMER Høgtlesing med rettleiing for å hjelpe elevane til å uttale betre og støare, lese tydelegare og meir samanhangande og framføre stoffet klarare. Det vil vere til stor hjelp å bruke bandspelar slik at elevane sjølve får høyre og vurdere leseevna si. Ein bør prøve å unngå at elevane les høgt skjønnlitterære tekstar når dei er übudde. Det øydelegg ofte opplevinga av teksten for heile klassen. Litterære tekstar kan t.d. presenterast for klassen av ein god opplesar (læraren, innspelingar på plate eller band) som kan formidle forfattaren, eller som individuell stillelesing utanom skoletida. Alle elevane bør få øving og rettleiing i å lese mindre skjønnlitterære tekstar som dikt og noveller for resten av klassen.

R76 · Kjernefag, vgs · 1976 s. 72 skann 74

Funn på siden 2

Siter