R76 · Kjernefag, vgs · 1976, s. 111 (skann 113)

111 Differensieringen innen samfunnsfag kan gjennomføres på forskjellige mater. Elevene skal ikke opp til noen felles skriftlig eksamen, og valgfriheten når det gjelder arbeidsstoff og arbeidsmåter, er temmelig stor. Differensiering kan skje a) ved valg av arbeidsoppgåver b) ved valg av lærebøker og annet lærestoff c) ved valg av emneområder. Dersom klassen arbeider med et større emne, vil det være naturlig å la elevene arbeide i grupper eller enkeltvis med dette eller områder av dette. Dette vil kunne gi varierte arbeidsoppgåver som alle kan ha verdi for det emnet som klassens arbeid samler seg om. En slik arbeidssituasjon kan gi rom for en differensiering som tar hensyn både til ulik arbeidsevne og til ulike interesser og mål. Den stofflige differensiering som kan være aktuell for de ulike studieretninger, kan være så mangeartet at den ikke kan dekkes av den generelle plan. Enkelte eksempler kan imidlertid trekkes fram. For kurs som kombinerer handels- og kontorfag med allmenne fag, vil en del av det samfunnsfaglige stoffet bli dekt innen yrkesfagene. Denne yrkeskombinasjonen tår derfor en uketime mindre i geografi. For andre yrkeskombinasjoner kan det være ønskelig med samfunnsfaglig stoff som er spesielt knyttet til studieretningen, og som ikke er tatt med under arbeidsstoffet i denne planen. I disse tilfellene bør det være adgang til å velge tema som går noe på siden av det som emnelista tilsier. En bør kunne benytte inntil en tredel av undervisningstida i 1. og 2. år til stofflig differensiering av denne art. Tida etter 1918 kan med fordel framstilles i egne hefter av praktiske grunner: De skal brukes separat 2. år, og de bør revideres oftere enn resten av historieverket. Ved siden av de kart som kan få plass i lærebøkene, må et historisk atlas hore med til de obligatoriske hjelpemidlene. I samfunnskunnskap og geografi bør en ved siden av læreboka bruke dagsaktuelt materiale fra aviser, tidsskrifter, radio og TV, FN-sambandet, Statens informasjonstjeneste, NORAD, Norsk Utenrikspolitisk Institutt, Statistisk sentralbyrå, Rikstrygdeverket, Arbeidsdirektoratet, de store næringsorganisasjoner 0.1. Ved siden av grunnbøkene må elevene og læreren ha lett adgang til supplerende litteratur og audiovisuelle hjelpemidler. Leksika, tidsskrifter, statistiske publikasjoner. historiske, økonomiske og politiske handbøker, historiske kilde- og bildesamlinger, monografier, biografier, memoarer 0.1. bør være lett tilgjengelige for elevene. Videre må det være en selvfølge at skolene har en fyldig og ajourført samling av kart, plansjer, dias, bildeband og transparenter. All erfaring viser at de aktuelle hjelpemidler blir best utnyttet når de er nær for hånden og står ferdig til bruk. Det er derfor ønskelig at skolene innretter en egen fagavdeling for samfunnsfag med materiell- og kartrom

R76 · Kjernefag, vgs · 1976 s. 111 skann 113

Funn på siden 6

Siter