SKARD English

R76 · Kjernefag, vgs · 1976 s. 103 skann 105

103 mot et undervisningsopplegg som spenner over hele emneregisteret, hvis det går på bekostning av de arbeidsmetodene som er forutsatt brukt. Alle elevene skal få øving i praktisk bruk av fagets hjelpemidler. Trening i å lese og analysere kart av forskjellige slag må være vesentlig. Avsnittene NATURLANDSKAPET og BEFOLKNING skal alle elevene arbeide grundig med. I den utstrekning det er nødvendig for oversikt og forståelse, og for å imøtekomme spesielle interesser, bør elevene få arbeide med de øvrige naturgeografiske emner. Av det øvrige kulturgeografiske stoffet skal en fordype seg i et utvalg som i omfang tilsvarer om lag halvparten av det stoffet som er nevnt i emnelisten. Både nasjonale og globale forhold skal være representert i utvalget. En skal ikke bruke mer enn 30—40 timer til den naturgeografiske delen av stoffet. Det er i det hele viktig at en betrakter alt det geografiske stoffet i samfunnsmessig perspektiv. Innenfor denne rammen er det full anledning til å lage et regionalt opplegg hvor en fanger opp de fleste av geografiens enkelte emner. Det er lærerne og elevene ved den enkelte skolen og i den enkelte klassen som innenfor valgrammen skal velge stoff til fordypning. Planleggingen bør skje tidlig i skoleåret for å oppnå en rimelig fordeling av tida på de ulike emhene. Lærebøker bør i tilknytning til de enkelte hovedemnene inneholde en kort og enkel oversikt av hensyn til elever som ikke fordyper seg i vedkommende emne. En kan ikke se bort fra at det eksisterer stoff som kan forsvare en plass innenfor dette geografiopplegget, seiv om det ikke er direkte nevnt i emnelista eller behandlet i lærebøkene. Innenfor naturgeografi kan det f.eks. gjelde meteorologisk stoff, og i kulturgeografien f.eks. dagsaktuelle problemstillinger. Slikt stoff må lærer og elever med full rett kunne trekke inn i undervisningen. For 2-årig grunnkurs i studieretning for handels- og kontorfag vil en del av fagstoffet som er tatt med under geografi, og til dels under samfunnskunnskap, inngå i faget næringslære i yrkesfagblokken. Det er nødvendig med et godt samarbeid dersom forskjellige lærere underviser i de to fagene. Ettersom overlappingen er stor, får 2-årig grunnkurs i studieretning for handels- og kontorfag bare to timer til geografi. En forutsetter at punkt B under kulturgeografi i hovedsak dekkes innen yrkesfaget næringslære. For kombinasjoner med andre yrkesfag, f.eks. landbruk, vil det også være behov for et intimt samarbeid mellom lærerne i allmennfag og yrkesfag. Lærerne må ved de enkelte skoler avtale hvor det naturgeografiske stoffet bør behandles, innen jordbruksfagene eller innen samfunnsfag. For flere yrkeskombinasjoner i 2-årig grunnkurs må det være adgang til en viss stofflig differensiering. Inntil en tredel av stoffet må kunne velge sut fra spesielle behov for samfunnsfag innen yrkesfaget. Dette kan være stoff av historisk, samfunnsfaglig eller geografisk art.
Skann 105 av R76 · Kjernefag, vgs · 1976
Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket

Funn på siden 2

Siter

Læreplanatlas. «R76 · Kjernefag, vgs · 1976, s. 103». Versjon 2026-09-28. /planer/r76/r76-kjernefag-1976-komplett/s/105/