R76 · Kjernefag, vgs · 1974, s. 79 (skann 85)

79 I fortsettelseskursene vil den formelle ferdighetstreningen fortsatt måtte utgjøre en vesentlig del av de skriftlige øvingene. Etter hvert som elevenes ferdighet tillater det, går en over til øvingsformer som stiller større krav til selvstendig bruk av språket. Formålet med øvingene må her være i økende grad å gjøre elevene i stand til å bruke språket skriftlig, dels i yrkessammenheng, dels i friere sammenheng, for å gi uttrykk for egne tanker og erfaringer. De skriftlige øvings formene må være realistiske ved at de så langt det er mulig knyttes til stoff og situasjoner som kan være aktuelle for elevene. Det er viktig at det skapes variasjon i skriftlige øvingsformer, men dette må ikke føre til at undervisningen blir springende eller usammenhengende for elevene. Følgende øvinpstyper raå kunne benyttes i gymnasundervisningen alt etter behovet på de ulike trinn og i de ulike kurs: Diktat gir øving både i rettskriving og i å forstå talt språk og bør kunne anvendes, i første rekke i begynnerundervisningen. Utfyllings- op omforminpsoppgaver egner seg til innøving av ordforråd og grammatiske strukturer og vil måtte brukes på flere trinn. Oversettelse (korte enheter) til eller fra det fremmede språket bør kunne brukes, særlig på videregående trinn, for å belyse eller befeste bestemte element i fraseologi og grammatikk. Svar på spørsmål vil være en vanlig skriftlig øvings- form på mange trinn. I begynnerundervisningen vil det også være behov for å gi elevene øving i å lage spørsmål. gjenfortelling gir øving i skriftlig framstilling og dessuten trening i taleforståelse . Feferat of sammendrag av tekst eller av opplest eller inntalt stoff er mest anvendelig som øvings form på videregående trinn

R76 · Kjernefag, vgs · 1974 s. 79 skann 85

Siter