R76 · Kjernefag, vgs · 1974, s. 46 (skann 52)

46 Elevene skal være orienterte oir, formål, krav og fremgangsmåte i den evaluering som nyttes. Evalueringen må bygge direkte på målet for faget og det stoff som blir gjennomgått. Vurderingen må videre ha som grunnlag elevens arbeid gjennom hele kurset og må derfor ikke bare være rettet mot hva eleven kan prestere ved bestemte prøver i slutten av kurset. Prøvingen i faget bør inngå mest mulig som en naturlig del av undervisningen og slik at den kan motivere og fremme læringen. Det er viktig at prøvene legges slik opp at de ikke bare blir produksjon av huskestoff, men slik at de også prøver elevens evne til å ordne og behandle et stoff og vurdere kritisk. Dette må ikke være til hinder for at det også kan gis korte oppgaver som er rene kunnskapsprøver. Diagnostiske prøver vil være av betydning for å fastslå nivået innen en klasse eller gruppe ved begynnelsen av årskurset. Slike diagnostiske prøver må ikke gå inn i karaktersettingen. I mange tilfeller vil det være riktig at prøvene kommer etter at et visst stoff er gjennomgått og forberedt. Prøvene bør så langt det er mulig ha karakter av øving og vise i hvilken grad elevene har tilegnet seg stoffet og kan gjøre rede for det. De skriftlige prøvene bør være av varierende slag slik at elevene kan få vise sin ferdighet på ulike områder. Ved evalueringen skal det tas hensyn til de særoppgaver, ekstra lesning m.m. som eleven har utført i faget. I 1. årskurs gis det to karakterer, muntlig og skriftlig, til terminer og ved årsoppgjør. Den skriftlige karakteren bygger på skriftlige oppgaver i hoved- og sidemål, unntatt de diagnostiske prøver. Prestasjoner i hovedmålet skal tillegges 2/3 vekt og i sidemålet 1/3 vekt i den samlede karakteren.

R76 · Kjernefag, vgs · 1974 s. 46 skann 52

Funn på siden 4

Siter