R76 · Kjernefag, vgs · 1974, s. 110 (skann 116)

110 3.2.3 Under gjennomgåelsen av historien etter 1945 er det nødvendig å trekke tråder bakover på enkelte områder. Emneliste og leseplan for historie Fordeling av historietimene Omtrent halvparten av det totale timetall - vel 3 uketimer over ett år - brukes på tiden etter 1870. Her skulle det være mulig å gi en relativt fyldig sammenhengende fremstilling, men også for dette tidsrommet må den enkelte klasse eller elev ha mulighet til å velge enkelte emner til fordypning og gå lettere hen over andre. Den resterende tid - minst 3 uketimer i ett år - brukes på tiden før 1870. Det innebærer at valgfriheten må være ganske stor. Imidlertid skal Nordens historie være obligatorisk i alle perioder og utgjøre en noenlunde sammenhengende tråd gjennom århundrene. Hovedvekten legges på norsk historie, men de øvrige nordiske land trekkes inn der det er naturlig. Y§iS^ii?ED§siY®E_^2 r _si^?D De undervisningstimene som står til disposisjon for tiden fram til 1870 etter alternativ B, fordeles slik: 1. Nordens historie 2. Oversiktslesning 20-25 timer 15-20 timer 3. Fordypningslesning, epoker eller temaer: Ca. 50 timer Følger man alternativ A, må man regne med de laveste tallene, fordi man mister flere timer i 3. klasse. I verdenshistorie er fordypningslesningen det vesentlige. Oversikts lesningen skal bare gi en viss sammenheng mellom fordypningsemnene, og den skal ikke regnes med til eksamenspensum. Tyngdepunktet for oversiktslesningen vil avhenge av hvilke emner man velger til fordypning. Fordypningsemnene kan enten være historiske epoker, eller temaer, eller en kombinasjon av begge.

R76 · Kjernefag, vgs · 1974 s. 110 skann 116

Siter